Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Et vondt ekko

I forbindelse med Norgesdemokratenes konferanse om såkalt remigrasjon forrige helg intervjuet vi Ayusha Umme Awan, talsperson for Islamic Cultural Center på Grønland. Norgesdemokratene skulle vise en representant for det tyske, ytterliggående partiet Alternativ for Tyskland rundt i den flerkulturelle Oslo-bydelen, og Awan sa de bare fikk komme, så skulle moskeen stille med vafler og samtale. Samtidig åpnet hun opp om hvordan miljøet rundt moskeen opplever trusler og angrep mot muslimer. Slikt gjør at folk blir redde for å utøve religionen sin, og Awan forteller om bekymrede telefoner, særlig fra småbarnsforeldre.

«Alt peker mot et rasistisk motivert drap.»

Så langt er det mye vi ikke vet om mordet på 34 år gamle Tamima Nibras Juhar, som ble drept på Kampen i Oslo natt til søndag. Ut fra terrorsiktelsen og opplysninger fra politiet tyder mye likevel på at drapet var politisk motivert. Drapsmannen var så vidt myndig og bodde på en hybel der Juhar arbeidet som del av barnevernets ettervern. Han skal ha vært i PSTs søkelys på grunn av høyreekstreme ytringer, og han har også uttrykt fiendtlige holdninger mot muslimer i avhør. Tidligere i år fremmet han også høyreekstreme meninger på chat-tjenester på nett og overfor offentlig ansatte, ifølge Filter nyheter. Politiet mener den mistenkte hadde til hensikt å skape frykt i befolkningen og en intensjon om å skade flere personer. Alt peker mot et rasistisk motivert drap.

Det er ikke første gang vi opplever noe slikt i Norge. Høyreekstreme holdninger ligger bak altfor mange av drapene begått i Norge på 2000-tallet. Vi har dyrekjøpt erfaring med hvor farlig dette tankegodset er, og drapet i helga er derfor et vondt ekko. Nå føler nok mange på frykt, ikke minst blant norske muslimer. Vi har ikke flere å miste, og politi og myndigheter må derfor gjøre mer for å stanse høyreekstrem radikalisering og vold. Samtidig må vi slutte opp om det gode, som familien til Tamima Nibras Juhar minner om i en uttalelse. Midt i sorgen ber de oss verne om de verdiene samfunnet vårt bygger på: trygghet, respekt og likeverd. Familien ønsker at minnet om henne skal inspirere til å stå opp mot rasisme og vold med styrke, fellesskap og kjærlighet.

Fokus

Byråkratiet sveller ut

Små og mellomstore bedrifter rammes hardt av økende reguleringsiver.

Bjørgulv Braanen

Direktør for NHO Byggenæringen, Marius Johannessen, er bekymret for overlevelsen til små, seriøse håndverksbedrifter – «de som ikke bare bygger hus, skoler og sykehus, men som også bygger fellesskap, lokalsamfunn og historie», utført av folk som «står opp i mørke og kulda for å gjøre jobben skikkelig», som han skriver i et innlegg i Nationen. Ifølge Johannessen er en hovedutfordring at kravene til dokumentasjon, sertifiseringer og rapportering har blitt så omfattende at mange ikke lenger orker å delta i offentlige anbudskonkurranser – «ikke fordi de mangler kompetanse, men fordi de ikke har tid eller kapasitet til å slåss mot papirmøllen og byråkratiet». I motsetning til store virksomheter har ikke en daglig leder med seks ansatte en anbudsavdeling i ryggen. Budskapet forsterkes av NHO-leder Ole Erik Almlid og leder av NHOs forum for små og mellomstore bedrifter, Jon Olav Sigvartsen, som til Nationen sier at de vil ha et forenklingsdirektiv for næringslivet. Sigvartsen, som er styreleder i Norgeshus JOS-Bygg, sier at det er byggebransjen som lider mest under stadig nye reguleringer og krav om dobbeltrapportering.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Naturligvis

Slipp stuten ut!

Staten sa nei til et tilskudd for at kastrerte okser skal kunne gå mer på beite. Begrunnelsen er selvmotsigende.

Kathrine Kinn (Bonde, sosiolog og forfatter)

DET GODE LIV: Melkekyr, ammekyr og kviger tilbringer sommeren på beite – i motsetning til okser, skriver Kathrine Kinn. Illustrasjon: Knut Løvås

Beitesommeren er snart over. Norske kyr har gått til fjells, i skogen, i lia eller i langstrakte raviner. Noen er melkekyr, andre ammekyr med kalven ved sin side, og andre igjen er kviger – kyr som ennå ikke har fått sin første kalv. Felles for dem er at de er hunnkjønn. For oksene er det annerledes: Med mindre de er under seks måneder eller avlsokser, får de ikke gå på beite. Mange okser, særlig dem som blir født i melkekufjøs, lever hele livet inne. Først i kalvingsbinge, så i fellesbinge, før de selges til oppfôring. Der får de kraftfôr og gras som er høstet med dieseltraktor, pakket i plast og kjørt inn i fjøset – mens kyrne selv høster graset ute, der ressursen finnes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn