Linda Hofstad Helleland har vært en sentral profil for Høyre i en årrekke. Med unntak av perioden 2005–2009 har hun sittet sammenhengende på Stortinget siden 2001, og hun har vært kulturminister, barne- og likestillingsminister og kommunal- og moderniseringsminister i Erna Solbergs regjering. Til høsten gir hun seg i politikken, og ventelig må hun finne seg noe å gjøre. Hennes samlede yrkeserfaring til nå er å være informasjonsrådgiver for Høyre i perioden hun ikke var innvalgt på Stortinget. Forrige uke skrev Nettavisen at Helleland har tjuvstartet på tilværelsen etter politikken. Allerede i fjor høst gikk hun inn i styrene til Reitan Retail og Norlandia. Reitan eier landets Rema-butikker, mens Norlandia-konsernet driver kommersielt innen helse, omsorg og barnehager. For styrevervene har hun fått henholdsvis 450.000 og 200.000 kroner årlig. De kommer i tillegg til stortingslønna på over 1,1 million kroner. Helleland tok også på seg reklameoppdrag for Thon Hotels under ski-VM i Trondheim, hvor hun fikk dekket 40.000 kroner i utgifter.

«Spørsmålet er hvem sine interesser hun representerer.»

Konfrontert med det problematiske i at hun mottar store summer fra private storkonserner samtidig som hun sitter på Stortinget, forsvarte Helleland seg med at hun gikk ut at næringskomiteen i fjor sommer for å unngå interessekonflikter. Det har hun måttet gå tilbake på. Komitébyttet var Erna Solbergs valg og helt uavhengig av styrevervene til Helleland. Snarere virker det som Helleland har tatt på seg høyt betalte verv uten tanke på at det er et problem. Spørsmålet er da hvem sine interesser hun representerer: velgere i Sør-Trøndelag eller noen av Norges rikeste og mektigste personer? Gjennom å ta Helleland inn i styrene sine får selskapene en stemme inn i nasjonalforsamlingens komiteer og Høyres stortingsgruppe. En skal være bra naiv for ikke å se hvor stor verdi det har for store selskaper. Valget til Stortinget er for fire år. Vi må kunne forvente at de som velges til landets fremste tillitsverv, sitter tida ut og ikke begynner å avvikle virket noen år inn i perioden. Reitan og Norlandia får nå sine perspektiver direkte inn på Stortinget, uten å gå veien om dyre lobbykampanjer.