Forbannet løgn og dikt
Henrik Ibsens «Peer Gynt», noe av det nærmeste vi kommer et norsk nasjonalepos, kretser rundt et fenomen vi stadig stifter tettere bekjentskap med – løgnen. Allerede i første scene anklager bondeenka Åse sønnen for å lyve, når Peer forteller at han har ridd en bukk over fjellegg, bre og ned ei ur. Åse er fascinert, men skjenner også på sønnen: «En løgn kan endevendes, stadses op med brask og bram, klædes i en nygjort ham, så dens magre skrot ej kendes.» Utsagnet kunne vel så gjerne vært brukt om de nye språkmodellene vi er i ferd med å erstatte etablerte kunnskapskilder med. På kort tid har Chat GPT, Deepseek og en rekke nyere KI-roboter rykket inn i stedet for leksikon og kildesøk. Den siste uka har vist hvor problematisk utskiftingen er.
«Svarene ser tilforlatelige ut, men er rein diktning.»
Da familiefaren Arve Hjalmar Holmen spurte Chat GPT hvem han var, mottok han for eksempel en tilsynelatende saklig tekst om at han hadde myrdet sine barn, skriver Aftenposten. I Dag og Tid spør en journalist samme chatbot om hendelser i Kongo på 1960-tallet. Selv om svarene ser tilforlatelige ut reint språklig, er de rein diktning. Hvorfor? Fordi de er trent på å skape tekst som er overbevisende, forklarer professor Lilja Øvrelid ved Universitetet i Oslo. Målet er å forutsi de neste ordene i en sekvens, og det trenger ikke være noen kopling mellom spørsmålet som er stilt og svaret. At svaret kan bli fryktelig feil, fikk også Tromsø kommune bryne seg på denne uka. Kommunen har foreslått å legge ned åtte skoler. Vedlagt sakspapirene er et 120 sider dokument kalt Kunnskapsgrunnlaget. Men når avisa Itromsø graver i forskningen det vises til, eksisterer den ikke. Navn, forlag og årstall ser overbevisende ut, men alt er hallusinasjoner.
Tromsø kommune har åpenbart tatt beskjeden fra regjeringen om å bruke kunstig intelligens til å effektivisere forvaltningen, men resultatet er et gedigent mageplask. Saken bør bli en vekker. Selv om vi staser opp en mager skrott med brask og bram, er nonsens fortsatt nonsens. Kunstig intelligens kan brukes til mye, blant annet å blåse opp verdier på verdens børser. Vil vi forbi verdens løgn og forbannet dikt, så gjør vi likevel lurt i å gå utenom snarveien KI frister med.
