Nå er det June igjen
Trivelig trio koser seg der de cruiser avgårde med hvilepuls.


Larry June, 2 Chainz & The Alchemist
Life Is Beautiful
The Freeminded Records/2 Chainz/ALC Records
Lista over «rappere som signerte med storselskap og forsvant i løpet av et hektisk år eller to rundt høyden av MySpace-æraen cirka 2010» er lang. Og det hender stadig at noen av de stikker hodet frem. Bare forrige fredag dumpet det for eksempel ned en finfin ep med Rick Ross-signeringen Stalley, for de som måtte huske ham.
San Francisco-rapperen Larry June, som på et tidspunkt var en definitiv ikke-prioritet på storselskapet Warner, har derimot vist seg som stayer i særklasse, i sitt eget lille selvuthugde hjørne av indie-rappen. Med en unikt tilbakelent melodisk flow som tidvis kan gi noen assosiasjoner til Devin the Dude, og et tekstunivers som er like deler gatesmart og motivasjonsmusikk, med fokus på sunt kosthold og livsstil (fyren har annonsert planer om å gå inn i øko-appelsin-bransjen, foruten forretningsfremstøt innen Boba-te og naturvin!).
Ikke minst har han sluppet et velvoksent tosifra antall fullengdere de siste ti årene, og kultivert langvarige samarbeid med rappere som lokallegenden Berner og Jay Worthy, samt med produsenter som Cardo og undergrunnsveteran The Alchemist. Med sistnevnte slapp June albumet «The Great Escape» i 2023, kanskje hans sterkeste frem til flotte «Doing It For Me» sist høst. Nå er han ute med et nytt samarbeid, ikke bare med The Alchemist, men i rapduoformat med selveste 2 Chainz (på ett tidspunkt en vaskeekte rapstjerne, med Ludacris og Kanye West i ryggen!).
Og «Life Is Beautiful» lever opp til tittelen. Dette er følgodt-musikk og vibbemusikk, for å smøre litt på med anglisismene. Fundert i nedstrippa loop/samplebaktepper fra The Alchemist, krydra med subtile små variasjoner og pikante detaljer som de svære baklengstrommene på detektime-dramatiske «Colossal».
Larry June lener seg tilbake i en knapt konverserende stil. Og selv om 2 Chainz tilpasser seg både produksjonene til The Alchemist og vibben til June, og virkelig stortrives i cruise control-giret med inspirerte vers, blir likevel Atlanta-helten en fin kontrast med en hakket mer entusiastisk energi som løfter helheten. Rett og slett det mest helstøpt lyttevennlige fullengderprosjektet på minst tolv måneder i den evig ekspansive diskografien til The Alchemist – og det sier faktisk litt.