Senterpartiet og Arbeiderpartiet har ennå ikke kommet til enighet om innføring av tre EU-direktiver fra EUs pakke for rein energi. Arbeiderpartiet-leder Jonas Gahr Støre står fast på at direktivene må innlemmes i norsk lov. Han mener trenering eller veto vil ødelegge Norges muligheter for annet samarbeid med EU, og at det vil være negativt for landet i dagens tilspissede utenrikspolitiske situasjon. Støre får støtte fra Norges ivrigste EU-tilhengere og dem i hans eget parti som skylder Aps dårlige målinger på samarbeidet med Senterpartiet. Også flere redaksjoner i hovedstadspressa har utviklet en særlig aversjon mot det meste Senterpartiet står for, men aller mest med EU-motstanden. Aftenpostens forside i går må forstås i den sammenheng: Avisa har slått opp en kommentar av politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim med tittelen «Støre kan ikke snu nå». Det er lenge siden vi så avisa i så tydelig kampanjemodus. Der i gården er det et drømmescenario at Støre står klippefast mot Senterpartiet, og særlig i en av partiet kjernesaker. Det eneste som kan toppe dette er om Støre tar til orde for fullt EU-medlemskap.
«Det fins dem i Ap som ønsker krise.»
EØS-avtalen regulerer Norges forhold til EU på sentrale områder. Eventuell uenighet skal håndteres etter avtalens bestemmelser. Avtalen åpner for mottiltak ved konflikt, da innen området det er uenighet om. Støres argumenter er langt mer vidtrekkende. Ifølge statsministeren kan EU sanksjonere Norge nærmest vilkårlig. Sier vi nei til EUs krav til etterisolering av boliger, så kan EU nekte Norge å delta i helsesamarbeid – slik er Støres argumentasjon. I så fall har vi både en EØS-avtale og en skyggeavtale uten framforhandlede artikler og avklarte prosedyrer. Situasjonen er i beste fall uavklart, og all makt er lagt til EU. Norges rolle er å føye seg, ellers.
Det er fortsatt uklart hva enden på visa blir for regjeringen. NRK-kommentator Tone Sofie Aglen skriver ganske riktig at «Vil man ha krise, så finner man alltid en sak å lage krise på. Men vil man finne en løsning, så finnes det alltid en løsning». Det fins dem i Arbeiderpartiet som ønsker krise, men også dem som vet at det ikke har vært rødgrønt flertall på Stortinget uten Senterpartiet siden 1977.
