Nihon Hidankyo er en verdig vinner av Nobels fredspris. Organisasjonen gir en stemme til de overlevende etter atombombene over Hiroshima og Nagasaki. Den understreker budskapet fra FN om at atomvåpen må forbys, slik at redslene fra 1945 aldri skjer igjen.
Vertsnasjonen Norge befinner seg med dette i en ytterst pinlig situasjon. På spørsmål fra FN-sambandet om hvorfor Norge ikke har sluttet seg til FN-avtalen om forbud mot atomvåpen, svarer Utenriksdepartementet slik: «Norge kan ikke slutte seg til Avtalen om forbud mot kjernevåpen da det ville komme i konflikt med vårt NATO-medlemskap.» Dette fordi Nato forbeholder seg «retten» til å bruke atomvåpen, også til å bruke dem først.
Norge har for første gang sendt stabsoffiserer til Nato-øvelsen Steadfast Noon. Det er en øvelse i bruk av atomvåpen.
Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp gir en presis kommentar til Nettavisen: «Å øve på å bruke atomvåpen er å øve på å bevisst ramme sivile, begå massedrap, forgifte de overlevende», sier han.
Et samstemt Storting har vedtatt et såkalt forsvarsforlik som er nøye avstemt med Natos atomstrategi og øvrige opprustningsplaner. Det er definitivt ikke bare Russland som truer med bruk av atomvåpen, det gjør også Nato. I forkant av Natos utenriksministermøte kom Stoltenberg med følgende uttalelse: «Våre atomvåpen er klare» – med adresse til Russland og Kina, ifølge Dagsavisen 12. juni 2024.
Når verdens øyne rettes mot Oslo rådhus i dag, 10. desember, vil det stå et skammens merke på alle norske myndighetspersoner og partiledere som lirer av seg fraser om at også de «egentlig» ønsker seg en verden fri for atomvåpen, samtidig som de stiller seg bak Natos atomparaply.
Terje Halvorsen (Professor emeritus og forfatter av «Partiets salt. AUFs historie»)
Media er nå opptatt av tidligere maktkamper og lederstrider i Arbeiderpartiet. Men én strid går gjerne under radaren, ikke for historikerne, men for mediene. Det er Einar Gerhardsen og hans nettverks bestrebelser på å hindre nestleder Trygve Bratteli i å overta som partileder og statsministerkandidat da Gerhardsen gikk av i 1965.
Bratteli lot seg ikke friste av redaktørtilbud og lot seg heller ikke presse ut. Og rykket opp. Men striden satte sine spor. I 1968 skulle han som partileder hilse fra partiet på AUFs landsmøte i 1968. AUF var nå klart radikalisert og ville under slagordet «Ung makt» prøve å vinne fram også i partiet.
I sin tale sa Bratteli: «Når det gjelder generelle problemer, så har det vært uttalt her at dere vil erobre partiet. Det er da fristende å svare: Velbekomme.»
Uenig med Vedum: Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) mener Trygve Slagsvold Vedums planer for Nationaltheatret i praksis vil bety en nedleggelse av teateret. Det samme har teatersjef Kristian Seltun (t.v.) sagt. Foto: Fartein Rudjord
Etter finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sa at det var uaktuelt å bygge et teater under bakken på Tullinløkka til Nationaltheatret, er flere alternative forslag kommet på bordet.
Selv ønsker Vedum seg et minimumsalternativ for Nationaltheatret til tre milliarder kroner. Han har også åpnet for en mellomløsning til fem milliarder. I Aftenposten i forrige uke samlet Oslo-politikere fra høyre- og venstresida seg og foreslo å bygge teater på Økern.
Kulturminister Lubna Jaffery (Ap) sier til Klassekampen at hun ikke vil forhåndskonkludere. Statsbygg har levert sin utredning, og den skal kvalitetssikres før statsråden peker ut sin favorittløsning for Nationaltheatret.
– Men det virker som om det er andre i regjeringen som har konkludert?
– Ja, det tyder på det. Hva Trygve måtte mene om det, må han få lov til å mene, men regjeringen har ikke tatt stilling til saken ennå. Det Senterpartiet-lederen foreslår, er ikke bærekraftig. Det vil endre teateret for alltid, og det vil bety en nedleggelse av Nationaltheatret slik vi kjenner det i dag, sier Jaffery.
Økern-alternativ er tilbake
Statsbygg har utredet tre alternativer. Ett av dem er teater på Tullinløkka til 9,75 milliarder kroner. De to andre innebærer å bygge en midlertidig hovedscene og to permanente biscener.
I tillegg har Vedum bedt Kulturdepartementet utrede et minimumsalternativ.
– Når kommer utredningen av minimumsalternativet?
– Det må du nesten spørre Trygve om, sier Jaffery lattermildt.
– Alle alternativene vil komme i kvalitetssikringen neste år. Det er ikke noe uvanlig at man også utreder et minimumsalternativ. Det har jeg ikke noe problem med, men jeg tror et slikt alternativ vil bety et forringet teater som ikke ivaretar samfunnsoppdraget til Nationaltheatret.
Før tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) foreslo å bygge et permanent teater på Tullinløkka i 2022, var et alternativ å bygge et midlertidig teater på Økern.
Forslaget ble skrotet av Trettebergstuen, men nå er en liknende idé oppe igjen. Politikere fra Høyre, Venstre, Frp, SV og Rødt i Oslo-bystyrets byutviklingsutvalg foreslår å bygge teater på Økern. Teateret skal koste én milliard kroner og være klart i 2029.
Der skal det være plass til både hovedscene, biscener, øvesaler, publikumsarealer og funksjoner som malersaler og kulisselager, skriver Aftenposten.
– Tullinløkka er tiltalende
Jaffery har tidligere sagt at teater på Tullinløkka er et godt alternativ, men hun avviser at hun har bundet seg til det.
– Tullinløkka er tiltalende fordi det løser flere ting. Det er i umiddelbar nærhet til det gamle teateret, man får rustet opp Nasjonalgalleriet og Tullinløkka, og man får nye permanente lokaler.
Leder for Oslo SV Sunniva Holmås Eidsvoll har tidligere sagt at hun håper Nationaltheatret kommer til østkanten, og Venstres Haakon Riekeles har uttalt at teater på Økern «vil bidra til bedre byutvikling».
Men disse argumentene holder ikke mål, mener Jaffery.
«Det Senterpartiet-lederen foreslår, er ikke bærekraftig.»
— Lubna Jaffery, kulturminister (Ap)
– Jeg er også glad i Økern, men det er viktig at Nationaltheatret ikke blir en del av et byutviklingsprosjekt. Det er ikke et hensyn vi kan legge til grunn når vi bestemmer oss for hva som skjer med Nationaltheatret. Det er hensynet til bærekraftig og god drift av teateret som må være avgjørende.
– Men uansett høres det som om at et teater på Økern ville løst alle problemene til Nationaltheatret, samtidig som det er billigere og man blir ferdig tidligere?
– Jeg kan ikke si mer enn jeg har sagt. Nå må jeg la oppdragsgiverne som skal kvalitetssikre Statsbygg-rapporten, gjøre jobben sin, og så kan jeg mene noe om det etterpå.
Dessuten er det ikke sikkert det blir så mye billigere enn teater på Tullinløkka, sier Jaffery.
– Det vil sikkert være et rimeligere alternativ i investering, men langt dyrere i drift fordi man får to scener med lang avstand imellom seg.
Avviser lån av Oslo Nye
Kvalitetssikringen vil være klar i første kvartal neste år, forteller hun.
Et forslag kulturministeren kan avvise allerede nå, er at Nationaltheatret skal låne scener av Oslo Nye Teater, som befinner seg i økonomisk krise.
– Vedum synes det er en god idé. Gjør du?
– Nei, det synes jeg er en dårlig idé. Det er pekt på Trikkestallen som Oslo Nye kanskje ikke skal disponere lenger, men den er altfor liten og ikke i moderne forfatning. Det er i hvert fall ikke et alternativ vi skal vurdere.
Trygve Slagsvold Vedum skriver i en tekstmelding til Klassekampen at også han ønsker et sterkt nasjonalteater.
«Vi skal renovere den historiske bygningen, et arbeid som burde startet for lenge siden. Dette må skje på en faglig forsvarlig måte, og i tillegg innenfor en økonomisk ramme som gjør det mulig å samle oppslutning – politisk og rundt i landet.»
Vedum skriver at han er lydhør for alle gode ideer som kan bidra til å redusere kostnadene og samtidig sikre god drift av teateret.
«Desto mer man bruker på ett enkelt og veldig dyrt prosjekt, desto mindre blir det til andre viktige bygg og institusjoner i resten av Kultur-Norge. Derfor har Finansdepartementet og Kulturdepartementet bedt kvalitetssikrerne om at det utredes flere alternativer før saken landes i regjering», skriver finansministeren.
