«Det er for liten etterspørsel, så derfor går den varen ut av sortimentet. Vi beklager.»

Slik står det i flere svar på henvendelser til leverandører av forskjellige slag. Min siste erfaring var da jeg trengte påfyll av min mangeårig brukte hårspray av merket Xlllll, som jeg har vært bruker av siden 80-tallet, da jeg for første gang anla det som kaltes «langt hår». Som hannkjønn var det den gang ikke mye å velge mellom, dersom du ville unngå å lukte som et «fransk horehus», som «gutta» kunne uttrykke det den gangen. Denne hårsprayen, som hele tiden har vært den eneste i sitt slag; nesten luktfri, gassfri pumpeknott på flaska, gjorde jobben (reklamen sa at selveste Ole I’Dole brukte dette produktet – og den holdt jo hans forblåste frisyre på plass selv i vindstille forhold).

Et par tiår (eller noe) tidligere, kom en større skokjede ut med størrelsesbegrensning (på skoene, ikke på forretningen) med største størrelse i sortimentet på 46. Jeg bruker (og mange med meg) størrelse 47 og 48, litt ettersom, og må nå bidra til veksten i nettskobutikkene av mer internasjonalt kaliber for å få dekket mine skobehov. For litt siden trengte jeg fornyelse av mine vintergensere, og jeg har i lang, lang tid sverget til Xaaa fabrikker, som leverer noe av det ypperste norske innen serieproduserte gensere. Men der er største størrelse nå XXL, og alle mine gamle gensere fra dem er i 3XL. Jeg ringer dem for å spørre, og salgsavdelingen svarer da at de beklager, men det er sånn på grunn av liten etterspørsel etter de større størrelsene.

Hvor skal det bli av oss stakkarene, som ikke passer inn i norsk næringslivs størrelsestabeller? Når det gjelder bildeler og liknende, så er jo fabrikker og leverandører lovpålagt å ha deler på lager i en viss del av produktets levetid. Men når det gjelder slikt som sko og klær, så har ikke vi over «normalstørrelse» noen annen mulighet enn å enten gå uten eller å bedrive dyr egenimport, uansett levetid. Hvor er menneskerettene når det handler om bekledning? Jeg bare spør.