Langt ut på syttenhundretalet var den naturvitskaplege forskinga tilfeldig og usystematisk, for det meste utført av adelsmenn med mykje fritid og nok av pengar til å kjøpa seg handlaga laboratoriumsutstyr. Både i skulen og ved universitet dominerte tradisjon og religion. Men opplysingstida bana veg for eit fornuftsbasert tilvære der det meste både kunne og burde granskast, mælast, vegast og sorterast.