I mellomkrigstida var vestmaktene alvorlig bekymret for om nazistene kunne ha lyktes med å finne opp dødsstrålen – et våpen som var i stand til å utslette hele byer ved hjelp av elektromagnetiske bølger. Radioingeniøren Robert Watson-Watt så mer nøkternt på saken. Da Air Ministry ba ham om å utvikle et britisk motstykke, skrev han en rapport der han forklarte hvorfor dødsstrålen var en rein fantasmagori. Watson-Watt foreslo at luftforsvaret i stedet burde fokusere på noe litt kjedeligere, men langt mer realiserbart: deteksjon av fiendtlige fly ved hjelp av radiobølger.