Det økende sykefraværet har utløst sterke bekymringer fra arbeidsgiversida, borgerlige politikere og aviskommentatorer, som nærmest unisont gjentar fortellingen om at verdens rauseste sykelønnsordning er årsaken til et høyt og stigende sykefravær. Aftenposten skriver på lederplass fredag at det er mange gode grunner til å kutte i sykelønna og viser blant annet til det kjente mantraet om at vi har verdens høyeste sykefravær, til tross for at vi er blant verdens beste i folkehelse, og legger til: «Sykefraværet er dessuten stigende, i motsetning til i andre europeiske land.»

«Det stigende sykefraværet er en del av en internasjonal trend.»

Det stigende norske sykefraværet er imidlertid ikke et særtilfelle, men en del av en internasjonal trend, som Per Anders Todal har påpekt i Dag og Tid. Også i Sverige og Danmark har sykefraværet holdt seg på et høyere nivå enn før pandemien, og Tyskland hadde i 2023 det høyeste sykefraværet som noensinne var registrert. I Frankrike, Storbritannia og USA ser vi også økende sykefravær sammenliknet med årene før pandemien. En annen trend er en økning i langtidsfraværet, og at det er såkalt lettere psykiske lidelser som står bak en betydelig del av økningen. Siden dette er land med dårligere sykelønnsordninger enn i Norge, er det liten grunn til å tro at det er rause sykelønnsordninger som ligger bak.

Det er mer sannsynlig at det er endringer i folkehelsa som ligger bak det økende sykefraværet. Ivar Lima, forsker ved analyseseksjonen i Nav, påpeker i en kronikk i Aftenposten at både luftveisinfeksjoner og long covid er viktige bidrag til økningen i sykefraværet. En del av symptomene ved long covid diagnostiseres som utmattelse og havner dermed innunder «lettere psykiske lidelser» i statistikken. Det er heller ikke usannsynlig at psykiske helseplager som oppsto eller ble forverret av den sosiale isolasjonen under pandemien, fremdeles slår ut i sykefraværsstatistikken. Samtidig ser vi en økning i psykisk uhelse blant unge, som heller ikke er et norsk særtilfelle. Dette er bekymringsfulle utviklingstrekk, ikke minst for dem som selv føler det på kroppen. Men for de aller fleste er det helt andre tiltak som vil hjelpe enn kutt i sykelønna.