Straffen for å bli mor

Clair Wills’ fortelling om ugifte mødre i Irland er rystende fordi den tilhører moderne historie.

MOR OG BARN: Giovanni Bellinis maleri «Jomfru Maria tilber det sovende barnet» fra begynnelsen av 1460-tallet. FOTO: THE METROPOLITAN MUSEUM OF ART

Clair Wills

Min mormors hemmeligheter. Eller: Forsvunne personer

Sakprosa

Oversatt av Sigrid Grande

Forlaget Press 2024, 226 sider

Da jeg leste den britiske forfatteren og akademikeren Clair Wills’ bok «Min mormors hemmeligheter», som nylig er kommet på norsk, tenkte jeg på avslutningssetningene i Dag Solstads såkalte Telemarks-roman, der forfatteren selv husker tilbake til hvordan han som fjortenåring i møte med sin sterkt bibeltro mormor måpte over den enorme mentale avstanden mellom dem: «Jeg skjønte at det lå hundrevis av år imellom oss. Noen forferdelige hundreår. Nesten ubegripelige.» Denne kløften kan sikkert flere ha kjent, om de har foreldre eller besteforeldre som er oppvokst i en annen type samfunn eller på den andre siden av et betydelig kulturelt skifte, og denne nesten svimlende avstanden til mennesker som på andre måter er nær – i slekt, tid og rom – er det som fascinerer også i Wills’ sterke bok.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Kontroll på kontinentet

I bind to av Ivo de Figueiredos Munch-biografi står kunstnerens omskiftelige, men utbytterike forhold til Tyskland i sentrum.

Kåre Bulie

Omflakkende: Edvard Munch var ikke fremmed for å dykke ned i ett og annet vannhull. Maleriet «Rundt drikkebordet» er datert 1926–1930. Foto: Munchmuseet/Wikimedia Commons

Ivo de Figueiredo

Stormen. En biografi om Edvard Munch. Bind 2

Biografi

Aschehoug 2024, 444 sider

Bøker som virker i norsk offentlighet før de er kommet ut, er sjeldne. Bind to av «Stormen», Ivo de Figueiredos Edvard Munch-biografi, har imidlertid allerede ført til tidstypiske endringer. I Morgenbladet problematiserte historikeren nylig den måten Munch-maleriet «Historien», som i mellomkrigstiden var i tysk-jødisk eie, i 1939 kom samleren Rolf Stenersen i hende på – og senere Munchmuseet. Den opprinnelige eierens arvinger har for lengst kontaktet museet angående en mulig kompensasjon. Etter først å ha avvist kravet har institusjonen nå lovet at den vil opprette et etisk råd og drøfte temaet om igjen.