Mitt første møte med interiørblader var, hvis man kan kalle det et interiørblad, IKEA-katalogen som kom i posten. Som barn ringet jeg rundt interiørartikler jeg ønsket meg, med en stump av en IKEA-gråblyant, og lagde eselører på sider jeg var inspirert av. Jeg bladde, forsvant inn i ulike rom.
Felles røtter: Jon Fosse og Olav H. Hauge møtte hverandre noen ganger før Hauge døde i 1994. Foto: Odd E. Nerbø
Olav H. Hauge
Lauvhytter i skogen. Dikt i utval
Dikt
Samlaget 2024, 128 sider
S. A. Hevrøy, O. Karlsen, I. Nielsen & F. Parelius (red.)
Jon Fosse
Her må då ordi koma. Nye lesingar i Olav H. Hauges dikting
Sakprosa
Novus 2024, 244 sider
To bøker med dikt og lesninger av poesi kan med stort utbytte leses sammen. En ny antologi, «Her må då ordi koma» inneholder lesninger av Olav H. Hauges forfatterskap, med utgangspunkt i et dikt hvor Hauge sammenligner en duk med et papir – eller med nylagt is på fjorden, der fuglene kan sette seg. Antologien gir spenstige innganger til Hauges diktning, med relevans også for å forstå en del av bakgrunnen til fjorårets nobelprisvinner, Jon Fosse.
MOR OG BARN: Giovanni Bellinis maleri «Jomfru Maria tilber det sovende barnet» fra begynnelsen av 1460-tallet. FOTO: THE METROPOLITAN MUSEUM OF ART
Clair Wills
Min mormors hemmeligheter. Eller: Forsvunne personer
Sakprosa
Oversatt av Sigrid Grande
Forlaget Press 2024, 226 sider
Da jeg leste den britiske forfatteren og akademikeren Clair Wills’ bok «Min mormors hemmeligheter», som nylig er kommet på norsk, tenkte jeg på avslutningssetningene i Dag Solstads såkalte Telemarks-roman, der forfatteren selv husker tilbake til hvordan han som fjortenåring i møte med sin sterkt bibeltro mormor måpte over den enorme mentale avstanden mellom dem: «Jeg skjønte at det lå hundrevis av år imellom oss. Noen forferdelige hundreår. Nesten ubegripelige.» Denne kløften kan sikkert flere ha kjent, om de har foreldre eller besteforeldre som er oppvokst i en annen type samfunn eller på den andre siden av et betydelig kulturelt skifte, og denne nesten svimlende avstanden til mennesker som på andre måter er nær – i slekt, tid og rom – er det som fascinerer også i Wills’ sterke bok.
