Gjev pris til Erlik Oslo
Stiftelsen Erlik er tildelt Bergesenprisen 2024. Neste år feirer de 20-års jubileum med utendørsforestilling om historien til Oslos rusmiljø.

– Jeg pleier å si at Erlik Oslo skulle fått kiropraktorprisen for alle ryggene de har rettet opp, sier Janne Bøhmer Killingstad.
Hun har i mange år jobbet som selger for gatemagasinet som gir arbeid til personer som av ulike årsaker har havnet utenfor arbeidslivet. Selv om Erlik Oslo – enn så lenge – må vente med en påkjennelse fra kiropraktorstanden, kan de i dag juble over å ha mottatt en kanskje enda mer høythengende pris.
Stiftelsen Erlik er nemlig tildelt Bergesenprisen for 2024. Den er blant Norges største priser til allmennyttige formål og består av en statuett av Per Ung og et pengebeløp på to millioner kroner.
Inkludering og verdighet
Klassekampen møter Killingstad i magasinets lokaler i Christian Kroghs gate i Oslo. Siden gatemagasinet og stiftelsen ble grunnlagt i 2005, har Erlik-selgerne vært en synlig del av bybildet i byer som Oslo, Bergen og Trondheim, ja, etter hvert over hele landet.
– Mange har kommet duknakket inn denne døra. Men når de går ut igjen, så er det med rettet rygg. De får tilbake litt av verdigheten sin og får kjenne på en mestringsfølelse, sier Killingstad.
Konseptet har de siste 20 årene blitt godt kjent. Selgerne kjøper magasinet for 50 kroner stykket og selger det videre for 100 kroner. Fortjenesten går tilbake til selgeren.
«Erlik gjør en stor innsats både for et inkluderende arbeidsliv» og «for hvordan samfunnet møter rusproblematikk og bidrar til respekt for enkeltmennesket», skriver Per Conradi Andersen, styreleder i Bergesenstiftelsen i en pressemelding.
Han trekker fram at Erlik fremmer samfunnsdeltakelse og selvhjelp blant personer med rusavhengighet, hjemløse og sosialt utsatte, og bidrar til at utallige mennesker møtes på tvers av befolkningsgrupper.
Neste år fyller Stiftelsen Erlik 20 år. I den forbindelse vil stiftelsen i samarbeid med blant andre regissør Simen Formo Hay sette opp en utendørsforestilling i Oslo sentrum som forteller en historie om utenforskap i Oslo og om byens rusmiljø. Hay satte opp den kritikerroste forestillingen «Døden på Oslo S» på Økern i fjor.
– Ideen oppsto da selgerne ble invitert til «Døden På Oslo S» for å oppleve stykket og selge en spesialutgave knyttet til det, forteller daglig leder i stiftelsen Erlik Erlend Dahlhaug Paxal.
– Produksjonen hentet også inn mye kunnskap fra folk tilknyttet Erlik, som de brukte i utviklingen av stykket, sier Paxal.
Et jaget rusmiljø
Neste års forestilling skal etter planen spilles på Vaterland i Oslo. Den skal ifølge Paxal gi en annen forklaring på hvor utenforskapet i en by som Oslo kommer fra. Hvilke mekanismer, bevisst og ubevisst, er det som fører oss dit?
– Grunnideen er å ta for seg historien om Oslos åpne rusmiljø, sier regissør Simen Formo Hay.
Tema for forestillingen er hvordan det åpne rusmiljøet har blitt jaget rundt i hovedstaden. Ifølge Hay handler prosjektet om å finne et sted å være.
– Det åpne rusmiljøet har blitt en skyteskive for all mulig byutvikling. Nå har vi en mulighet til å både fortelle denne historien, men også vise hvordan det hadde sett ut hvis man tar plass i bybildet. Vi stiller spørsmål om hvem som har rett til å bruke byen, sier Hay.
Mye arbeid gjenstår
Janne Bøhmer Killingstad er en av flere Erlik-selgere som er leid inn som konsulenter til prosjektet. Hun håper å kunne bidra med sine erfaringer fra byens rusmiljø inn i produksjonen.
– Jeg har alltid ment at kunnskap og informasjon bidrar til å skape trygghet. Kanskje kan stykke bidra til at man blir kvitt mye stigmatisering og utenforskap, sier Killingstad.
Hun påpeker at folk ofte lager sine egne meninger om hva et liv i rus er, og at disse ofte kan bygge på fordommer og misoppfattelser.
– Det er mye arbeid som gjenstår for at flere skal forstå hvorfor et menneske ender opp som rusavhengig og et annet ikke, sier hun.
«Mange har kommet duknakket inn denne døra. Men når de går ut igjen, så er det med rettet rygg.»
— Janne Bøhmer Killingstad
Erlend Dahlhaug Paxal sier produksjonen har som mål å inkludere personer som står utenfor arbeidslivet i alle ledd av produksjonen.
– Vi ønsker i størst mulig grad å involvere de vi er til for.
– En anerkjennelse
Daglig leder Paxal, sier prisen er en flott anerkjennelse for arbeidet Erlik gjør og verdiene de står for. Samtidig understreker han at det er selgerne som skal ha størsteparten av æren.
– Selgerne våre står ute og jobber med dette hver eneste dag. Og det har de gjort i 20 år, både i Oslo og resten av landet. En slik anerkjennelse er vel fortjent med tanke på all innsatsen som er lagt ned gjennom disse åra, sier Paxal.
Han trekker fram at magasinet både har en verdi for den enkelte selger, for kjøperen og for storsamfunnet. En uvurderlig bieffekt er at mennesker som ellers kanskje er skeptiske til hverandre, møtes og snakker sammen.
Det kan Janne Bøhmer Killingstad, som selv har erfaring fra Oslos rusmiljø, og i dag jobber som guide for byvandringsprosjektet «Gatestemmer» bekrefte.
– Jeg har fått lov til å selge juleboka til kronprinsparet og har fått være med på mange spennende prosjekter. Uten Erlik Oslo hadde jeg gått glipp av mye medmenneskelighet og verdighet, sier hun.