Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Arbeidsliv

Akademikerne vil frede sykelønna

Mens NHO vil åpne for å endre sykelønnsordninga, vil Akademikerne frede sykelønna i den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv.

Endring: Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, ønsker at arbeidsgiver får mer ansvar for langtidsfravær. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Mandag starter en av de mest omfattende trepartsprosessene i Norge: forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv, kjent som IA-avtalen. Staten, alle store fagorganisasjoner og alle store arbeidsgiverorganisasjoner er med.

For fagorganisasjonen Akademikerne er målet med forhandlingene helt klart:

– Vi er opptatt av å sikre sykelønnsordningen, spesielt at man ikke kan gjøre endringer med mindre partene er enige om det. Det er den viktigste forutsetningen for at det blir avtale, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Har vetorett

Dagens IA-avtale, som løper ut 2024, gir partene i arbeidslivet vetorett mot endringer i sykelønnsordningen.

Det står at «regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det».

Det er denne vetoretten Randeberg vil sikre.

– At vi beholder den innflytelsen og makta, er viktig, sier hun.

Dermed er hun på kollisjonskurs med NHO-sjef Ole-Erik Almlid:

«Vi vil ikke ha en IA-avtale som låser diskusjonen om sykelønn i fire år. Det er et krav for oss. Vi skal ikke låse den debatten i fire år», sa han til Dagens Næringsliv i går.

Utfordrende fravær

Den siste tida har det vært mye mediefokus på en økning i sykefraværet de siste kvartalene.

Sykefraværet måles kvartalsvis på grunn av sesongmessige variasjoner.

«Vi skal ikke snakke ned at fraværet øker. Det er en realitet vi må forholde oss til.»

Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne

I andre kvartal 2024 var det legemeldte fraværet 5,9 prosent, opp fra 4,7 prosent i andre kvartal 2019, men samtidig godt under rekordnivået på 6,8 prosent i 2003.

LO-nestleder Steinar Krogstad har uttalt at det er vanskelig å si hva et riktig nivå av sykefravær er, og at det dermed også er vanskelig å si om dagens nivå er for høyt.

Akademikerne-lederen er ikke helt på linje med LO der.

– Vi skal ikke snakke ned at fraværet øker. Det er en realitet vi må forholde oss til. Men det er vanskelig å si hva som er riktig nivå. Det er også vanskelig å sammenlikne med andre land, sier hun.

– Dagens tall viser at sykefraværet fortsetter å stige. Det rammer både den enkelte og samfunnet, og krever at vi tar grep. Jeg er spesielt bekymret for den økende gruppen av unge med psykiske lidelser. Det finnes ikke enkle løsninger, men vi må gjøre det vi kan for å snu trenden.

– Dere ønsker en endring av finansieringen av sykelønna, så arbeidsgiver får mer ansvar for langtidsfravær, mens staten tar mer av korttidsfraværet. Hvorfor?

– Vi er for det fordi mye av langtidsfraværet er arbeidsrelatert, og arbeidsgiver vil få sterkere insentiver til å gjøre noe med det. Vi trenger å se på hvordan vi samarbeider om dette. Det er mye man kan ta tak i. Finansiering er én av brikkene i puslespillet.

– Spekter advarer om likestillingsfølgene av det, siden kvinner har større langtidsfravær. De frykter at det vil gjøre at færre kvinner får jobb?

– Du har ikke lov å diskriminere på grunnlag av kjønn. Og arbeidsgiverne må forholde seg til reglene. Men vi ønsker oss også en grundig utredning før endringer vedtas.