Şhahmaran er navnet på en tohodet, mytologisk skikkelse fra Anatolia som er halvt kvinne og halvt slange. Fortellingene om henne varierer, men symbolsk sett representerer hun visdom og hennes hoder en dualitet: liv og død, kunnskap og skjønnhet, makt og underkastelse. I dagens Tyrkia bruker LGBTQ-aktivister tegninger av slangedronningen for å signalisere motstand mot regimet. SS
Satser: Tidligere Ap-ordfører og gruvedirektør Aina Borch i Porsanger vil nå bli politiker i Sametinget for å endre på politikken. Foto: Ole Magnus Rapp
Tidligere Arbeiderparti-ordfører Aina Borch i Porsanger har nå meldt seg ut av partiet til fordel for Nordkalottfolket, det største opposisjonspartiet i Sametinget. I dag er Norske Samers Riksforbund (NSR) største parti på Sametinget.
– Sametingets motstand mot gruvevirksomhet og andre naturinngrep som kan komme i konflikt med reindrifta er stor. Det NSR-styrte Sametinget sier prinsipielt nei til det meste som angår ressursutnyttelse, uansett hvor viktig eller bærekraftig tiltakene er, sier Aina Borch til Klassekampen.
I fjor gikk hun av etter åtte år som Ap-ordfører i Porsanger i Finnmark. Like etter ble hun ansatt som administrerende direktør i gruveselskapet Kingsrose Norge AS, et internasjonalt konsern som har spesialisert seg på å avdekke viktige mineralforekomster.
Det var avisa Ságat som først omtalte Borch partibytte.
– Både som ordfører og som leder av gruveselskapet har jeg merket meg Sametingets motstand mot tiltak i naturen, sier hun.
Borch trekker også fram ordføreren i Kautokeino, som har meldt fra at all leting etter mineraler i hans kommune må opphøre. Det er flertall i kommunestyret mot gruvedrift, også mot kartlegging av mulige forekomster.
– I Kingsrose merker vi også at motstanden er stor, og at alle muligheter til å klage og trenere blir utnyttet, sier Aina Borch.
For to og et halvt år siden søkte gruveselskapet om å få prøvebore sju hull i Porsanger. Fortsatt har selskapet, ifølge Borch, ikke fått svar fra myndighetene, blant annet siden protestene fra Sametinget har vært mange.
Satser på seier
Nå har den tidligere ordføreren bestemt seg for å gå tilbake til politikken, om enn i nytt parti. Hun har samtidig sagt opp jobben i Kingsrose.
– Jeg ønsker å engasjere meg mer i samepolitikk, og har valgt Nordkalottfolket som min arena, sier hun.
Partiet jobber for likeverd mellom alle som bor i nord, og stiller seg imot at enkelte grupper skal få særfordeler, og det som i praksis er vetorett, ifølge Borch.
Den utmeldte Ap-politikeren sier det ikke høyt, men hun satser på at Nordkalottfolket vinner Sametingsvalget kommende høst, og at partiet så får gjennomført sin politikk.
– Slik jeg ser det, er det sannsynligvis ingen steder i verden det er vanskeligere å få i gang arealkrevende industri enn i Finnmark, sier Borch og fortsetter:
– Selv om selskaper ønsker å samarbeide med lokalsamfunn og naturbrukere i et område, og kommunene er positive til konsekvensutredninger, kommer det innsigelser fra Sametinget, og viktige prosjekter som kan bidra til arbeidsplasser blir stanset.
«Jeg ønsker å engasjere meg mer i samepolitikk.»
— Aina Borch, tidligere Ap-ordfører
Borch viser til at gruveselskapet Nussir nå har jobbet i 15 år med å få åpnet en kobbergruve i Repparfjorden. Hun er ikke overrasket over at investorer trekker seg når ting tar tid, og urfolksrettigheter blir et tungt argument.
– Skal barnearbeid i Kongo og urfolk i deler av verden uten demokrati sikre vår velferd, og bidra til grønn omstilling?, spør hun retorisk.
– Beviselig feil
Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på påstanden om at Sametinget er imot all arealkrevende næringsvirksomhet.
– Det Aina Borch hevder, er beviselig feil. Hun vet fra sin tid som ordfører at Sametinget har støttet en rekke tiltak, sier Muotka.
Hun viser til økonomisk støtte til reiseliv, fiskeri, oppstart av nye firma og mye annet.
Sametingspresidenten sier videre at støtta kommer befolkningen til gode og er med på å skape både bolyst og arbeidsplasser.
– Men når naturinngrep, som for eksempel en gruve, kommer inn på områder der annen næringsaktivitet pågår, må Sametinget ta hensyn til det. Det hersker det ingen tvil om, sier Muotka.
Endring: Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, ønsker at arbeidsgiver får mer ansvar for langtidsfravær. Foto: Hanne Marie Lenth Solbø
Mandag starter en av de mest omfattende trepartsprosessene i Norge: forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv, kjent som IA-avtalen. Staten, alle store fagorganisasjoner og alle store arbeidsgiverorganisasjoner er med.
For fagorganisasjonen Akademikerne er målet med forhandlingene helt klart:
– Vi er opptatt av å sikre sykelønnsordningen, spesielt at man ikke kan gjøre endringer med mindre partene er enige om det. Det er den viktigste forutsetningen for at det blir avtale, sier leder Lise Lyngsnes Randeberg.
Har vetorett
Dagens IA-avtale, som løper ut 2024, gir partene i arbeidslivet vetorett mot endringer i sykelønnsordningen.
Det står at «regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det».
Det er denne vetoretten Randeberg vil sikre.
– At vi beholder den innflytelsen og makta, er viktig, sier hun.
Dermed er hun på kollisjonskurs med NHO-sjef Ole-Erik Almlid:
«Vi vil ikke ha en IA-avtale som låser diskusjonen om sykelønn i fire år. Det er et krav for oss. Vi skal ikke låse den debatten i fire år», sa han til Dagens Næringsliv i går.
Utfordrende fravær
Den siste tida har det vært mye mediefokus på en økning i sykefraværet de siste kvartalene.
Sykefraværet måles kvartalsvis på grunn av sesongmessige variasjoner.
«Vi skal ikke snakke ned at fraværet øker. Det er en realitet vi må forholde oss til.»
— Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne
I andre kvartal 2024 var det legemeldte fraværet 5,9 prosent, opp fra 4,7 prosent i andre kvartal 2019, men samtidig godt under rekordnivået på 6,8 prosent i 2003.
LO-nestleder Steinar Krogstad har uttalt at det er vanskelig å si hva et riktig nivå av sykefravær er, og at det dermed også er vanskelig å si om dagens nivå er for høyt.
Akademikerne-lederen er ikke helt på linje med LO der.
– Vi skal ikke snakke ned at fraværet øker. Det er en realitet vi må forholde oss til. Men det er vanskelig å si hva som er riktig nivå. Det er også vanskelig å sammenlikne med andre land, sier hun.
– Dagens tall viser at sykefraværet fortsetter å stige. Det rammer både den enkelte og samfunnet, og krever at vi tar grep. Jeg er spesielt bekymret for den økende gruppen av unge med psykiske lidelser. Det finnes ikke enkle løsninger, men vi må gjøre det vi kan for å snu trenden.
– Dere ønsker en endring av finansieringen av sykelønna, så arbeidsgiver får mer ansvar for langtidsfravær, mens staten tar mer av korttidsfraværet. Hvorfor?
– Vi er for det fordi mye av langtidsfraværet er arbeidsrelatert, og arbeidsgiver vil få sterkere insentiver til å gjøre noe med det. Vi trenger å se på hvordan vi samarbeider om dette. Det er mye man kan ta tak i. Finansiering er én av brikkene i puslespillet.
– Spekter advarer om likestillingsfølgene av det, siden kvinner har større langtidsfravær. De frykter at det vil gjøre at færre kvinner får jobb?
– Du har ikke lov å diskriminere på grunnlag av kjønn. Og arbeidsgiverne må forholde seg til reglene. Men vi ønsker oss også en grundig utredning før endringer vedtas.