Bokmagasinet

J. D. Vance

ble heiet fram av milliardærer da han skrev «Hillbilly Elegy». Mímir Kristjánsson skriver om hvorfor vi bør ta boka på alvor.

«Å tenke med Zapffe» er et varmt portrett av misantropen som humorist.

Min venn Peter

AnmeldelseUkas bokMaia Nordsteien Nielsen31. august

Øyeblikk: Peter Wessel Zapffe tok mange bilder, blant annet dette selvportrettet. Foto: Nasjonalbiblioteket

Se for deg at en båt full av katter strander på en øde øy. Kattene må finne en måte å overleve på, og de har valget mellom å jakte på spretne biller med lav næringsverdi eller grave etter velsmakende muslinger i gjørma. Hva bør de velge? Tankeeksperimentet, som egentlig er en ganske outrert analogi, er hentet fra Peter Wessel Zapffes avhandling i filosofi «Om det tragiske» (1941). Svaret, ifølge Zapffe, er spretne biller med lav næringsverdi. Poenget? Det er alltid bedre å leve ut sin natur som jeger enn å grave i gjørma. At kattene vil dø av underernæring, det får så være.

Norsk Shakespearetidsskrift gir oss et språk for bevegelser i tid og rom.

Scenisk mangfold

KommentarTom Egil Hverven31. august

På 1990-tallet ble jeg bedt om å bidra til teaterkritikk i NRK Radio sammen med Tom Remlov, den gang teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen. Han var ikke redd for å anmelde oppsetninger i Oslo. Engstelsen var det jeg som opparbeidet, etter hvert som jeg oppdaget avgrunnen mellom Remlovs nyanserte språk og det jeg selv var i stand til å uttrykke. For å si det enkelt: Mine sparsomme erfaringer med teater kom til kort. Å skildre hvordan mennesker beveger seg på en scene, hvilke valg som gjøres i koreografi og scenografi, er noe annet enn å studere tekster, som jeg hadde gjort.