Regjeringens forslag til ny abortlov kan i praksis vise seg å bli strengere enn dagens. Hovedgrepet i lovforslaget er en utvidelse i tida for kvinnens selvbestemmelse fra 12. til 18. svangerskapsuke. Det betyr at ingen nemnd vil få siste ordet når fosteret er målt til mellom 12 og 18 uker gammelt. I praksis får så godt som alle som søker om abort inntil 18. svangerskapsuke innvilget abort også i dag, så noen stor endring i praksis er det få som forventer. Det er snarere snakk om en prinsipiell lovendring som sikrer at kvinner i en lengre periode av svangerskapet selv kan bestemme om hun vil avbryte det. Regjeringen åpner også for selvbestemt fosterreduksjon fram til 18. svangerskapsuke. I dag gjennomføres mellom 10 og 20 fosterreduksjoner i året, etter behandling i nemnd. Samtlige som søker, får innvilget slik abort.
«Samtlige som søker, får innvilget abort.»
Det er derfor liten grunn til å tro at den nye lovgivningen for abort inntil 18. svangerskapsuke vil påvirke antall aborter. De som trenger abort i denne perioden, får det i dag, og de vil også få det med ny lov. Det vi kutter, er en nemnd bestående av to leger. De får frigitt tid til andre oppgaver, og kvinnen slipper overstyring. For aborter etter 18. svangerskapsuke kan den nye loven imidlertid innebære en skjerpelse. For det første endres årsakene til at abort kan innvilges. Mens kvinner i dag kan få innvilget abort dersom svangerskap, fødsel eller omsorgen for barnet setter kvinnen i en vanskelig situasjon, er denne åpningen fjernet i den nye loven. Den nye loven åpner for abort bare hvis den gravides livssituasjon er «særlig krevende». Regjeringen skriver også at medisinske tilstander ved fosteret som hovedregel ikke skal gi direkte adgang til å innvilge abort.
For det andre utvides abortnemndene med én person. De nye nemndene skal bestå av én lege, én med helse- eller sosialfaglig kompetanse og én jurist. En innskjerping i lovteksten og tilførsel av en jurist i nemnda kan føre til flere avslag på søknad om abort mellom uke 18 og 22 enn i dag. Alt tyder på at regjeringens lovforslag vil få flertall i Stortinget.
Den nye loven vil fjerne et byråkratiserende ledd for de aller fleste aborter. Samtidig kan vi få strengere vurderinger av seinaborter.
