Ydmykelser og tortur

LederMari Skurdal20. august

I en pressemelding uttaler Israels utenriksdepartement at landet følger internasjonale standarder for behandling av fanger og deres rettssikkerhet. Landet hevder at «alle slags voldsanklager blir metodisk etterforsket av israelske myndigheter». Uttalelsene står i sterk kontrast til den siste tidas opprulling av omfattende bruk av tortur mot palestinske fanger etter Hamas-angrepet 7. oktober. I gårsdagens Aftenposten er Sami Khalili intervjuet. Han sonet en dom på 22 år i et israelsk fengsel, og han forteller at forholdene ble dramatisk forverret etter Hamas-angrepet. Vold, utsulting og ydmykende avkledning ble plutselig en del av hverdagen. Fengselscellene ble overfylt. Skader som brudd og sår ble ikke undersøkt av leger. Khalili gikk ned mer enn 20 kilo før han slapp ut etter ferdig sonet dom.

«Sde Teiman har fått tilnavnet Israels Guantánamo.»

Fortellingen likner den 55 fanger forteller til den israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem, som er samlet i rapporten «Welcome to Hell. The Israeli Prison System as a Network of Torture Camps». Ifølge rapporten er det ikke snakk om enkeltovergrep, men om systematiske og intenderte handlinger utført i 16 sivile og militære interneringsleirer og fengsler. Nylig ble en video av mishandling og angivelig voldtekt av en palestinsk fange offentliggjort. Når israelske myndigheter nå sier de vil straffeforfølge soldatene som deltok, må vi ikke glemme at hendelsen ikke er enkeltstående. Mishandlingen skjedde i fangeleiren Sde Teiman, som har fått tilnavnet «Israels Guantánamo» på grunn av de mange historiene om mishandling.

B’Tselem har tatt navnet sitt fra Første Mosebok, hvor det står at Gud skapte mennesket i sitt bilde. Organisasjonen arbeider for en framtid hvor frihet og menneskerettigheter deles av alle mennesker, palestinske og jødiske, som lever mellom Jordanelva og Middelhavet. Ideen om menneskets like verdi og behov for verdighet står svakt i den tilspissede situasjonen i Midtøsten. Historiene fra palestinske fanger viser en skremmende systematikk i dehumanisering av palestinere. Den gjør overgrep mulig både på Gazastripa, Vestbredden og i israelske fengsler.

Lenge har norske politikere sittet og sett på et par enorme hull i det norske skattesystemet.

Hull i statskassa

Homo politicusTiril R. Halvorsen (Tankesmien Agenda)20. august

ANDRE BOLLER: Stadig flere norske rikfolk truer med å flytte til Sveits, seinest Orkla-eier Stein Erik Hagen. Foto: Terje Pedersen, NTB

Skal du tro gründere og næringslivsledere som gjestet Arendalsuka i år er det nesten umulig å skape noe her i landet. Dette til tross for at fastlandsinvesteringene i Norge er på rekordhøye nivåer og at vi ligger på verdenstoppen i antall dollarmillionærer. Likevel skaper altså formuesskatt og exit-skatt enorm misnøye og flere møter under Arendalsuka enn diskusjoner om fattigdom.

Uansett hva spørsmålet er, er høyresidas svar det samme: å kutte eierbeskatningen.

Høyre har gått tom for ideer

FokusBjørgulv Braanen20. august

Norge har en rekke utfordringer i årene som kommer. Vi kan nevne i fleng: mangel på faglært arbeidskraft, for mange som havner på trygd, unge som dropper ut av skolen, sentralisering, økende forskjeller, det grønne skiftet, lave fødselstall, narkotikarelatert kriminalitet i storbyene og en kraftpolitikk som ikke gagner verken husholdninger eller næringsliv. Det er nok av utfordringer å ta tak i, men hva er Høyres svar på dette? Et bud kom i den store «omstillingsplanen for Norge» som partiet la fram i Arendal i forrige uke. Det største opposisjonspartiets oppskrift var enkel: å kutte i eierbeskatningen, fjerne formuesskatten og skjære i velferden, ispedd noen allmenne fraser om å få flere ungdommer i jobb. Uansett hva som er problemet, synes svaret å være det samme «klippe, klippe» om å redusere skatten for landets rikeste. Men hva var egentlig spørsmålet?