Det er litt rotete her nå, jeg må få rydda litt. Jeg liker når alt har en plass.
Aktivister har bygget i høyden, reist festninger og laget kjøkken. Bak barrikader og protestleirer ligger strategisk arkitektur.
Papirløse flyktninger er avvist av hele samfunnet. Mange tør ikke å oppsøke helsehjelp.
Telefonen ringte midt på natta og vekket meg. En anstrengt stemme lød i andre enden, fra en som var trang i halsen og langt borte. «Karl, jeg har store smerter. Testiklene mine har hovnet opp veldig mye og det er noe galt. Jeg klarer ikke å gå. Hva skal jeg gjøre?» «Du må komme deg til lege», sa jeg. Det slo ned i meg i det samme at dét var problemet. Han turte ikke gå til lege! Den desperate mannen var papirløs flyktning i Norge. En ureturnerbar flyktning fra Gaza. Han holdt altså ut forferdelige smerter og dødsangst, heller enn å oppsøke hjelp.