Velferdsstatens andre ansikt
Papirløse flyktninger er avvist av hele samfunnet. Mange tør ikke å oppsøke helsehjelp.

Telefonen ringte midt på natta og vekket meg. En anstrengt stemme lød i andre enden, fra en som var trang i halsen og langt borte. «Karl, jeg har store smerter. Testiklene mine har hovnet opp veldig mye og det er noe galt. Jeg klarer ikke å gå. Hva skal jeg gjøre?» «Du må komme deg til lege», sa jeg. Det slo ned i meg i det samme at dét var problemet. Han turte ikke gå til lege! Den desperate mannen var papirløs flyktning i Norge. En ureturnerbar flyktning fra Gaza. Han holdt altså ut forferdelige smerter og dødsangst, heller enn å oppsøke hjelp.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent