Torsdag offentliggjør Norges Bank sin rentebeslutning under Arendalsuka. De fleste regner med at renta forblir uendret, på 4,5 prosent. Tida er imidlertid inne for å kutte den – enten denne uka eller på neste rentemøte i september. Inflasjonen synker betydelig raskere enn Norges Bank har lagt til grunn, og flere sentralbanker i andre land har senket renta eller signalisert at de vil gjøre det. Norges Bank har ifølge Finansavisen vært en av de mest «haukete» sentralbankene i Vesten. I juni sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at renta trolig blir liggende på dagens nivå ut året og varslet at et rentekutt først er sikkert i andre kvartal 2025, altså om nesten ett år.
Flere afrikanske land er i økonomisk trøbbel. Da ser Det internasjonale pengefondet sitt snitt – igjen.
IMF er tilbake!
Denne sommeren har nyhetsbildet fra Afrika blitt dominert av rapporter fra Kenya og Nigeria der folk tar til gatene for å gjøre opprør mot regjeringenes økonomiske politikk, som har vært styrt av det internasjonale pengefondet IMF. Det er nesten litt nostalgisk for meg å se at IMF er tilbake i nyhetsbildet som pådriver for økonomiske nedskjæringer i afrikanske land. IMF og Verdensbankens veldig tydelige og til tider veldig upopulære rolle i fattige land var kanskje det mest intense diskuterte temaet i utviklingsstudier på 1990 tallet. Jeg reiste selv til Praha i 2000 for å bidra til å kaste steiner mot det tsjekkiske politiet, i retur mot tåregass, i et forsøk på å forstyrre IMF og Verdensbankens sitt årsmøte. Jeg var da bachelorstudent i internasjonal økonomi, og det var denne tematikken – spesifikt IMF sin rolle i Tanzania, som jeg skreiv en beskjeden bacheloroppgave om – som var inngangen til min forskning på økonomisk politikk.