Sommer-OL i Paris ble en spektakulær begivenhet og en triumf for arrangørene. Vi nordmenn er også stolte over medaljehøsten: fire gullmedaljer, ett sølv og tre bronse. Markus Rooth tok gull i tikamp, håndballjentene slo vertsnasjonen Frankrike, Solfrid Koanda hentet gullet i vektløfting, mens Jacob Ingebrigtsen fikk revansje for den taktiske bommerten på 1500-meter og vant 5000 meter suverent. Og slik kan vi fortsette. Karsten Warholm tok sølvmedalje på 400 meter hekk, Grace Bullen fikk bronse i bryting, Line Flem Høst i seiling og Anders Mol og Christian Sørum i sandvolleyball. Og de mest sentimentale av oss felte en tåre da nasjonalsangen ble avspilt og flagget gikk til topps.
«OL hadde vært fattigere uten flagg og nasjonalsanger.»
I en sak i Vårt Land i forrige uke tok den danske professoren Jörg Krieger til orde for å fjerne flagg og nasjonalsanger fra OL, for å få bukt med nasjonalisme og konflikter. «Om vi fjerner flaggene og nasjonalsangene, får vi et OL med færre konflikter og mer fokus på sporten og utøverne. Da kan sporten bygge bru og skape forbrødring, i stedet for å være en arena der nasjonene måler styrke», sier han. Rune Slagstad skyter med rette ned forslaget og sier at det er den nasjonale mobiliseringen som skaper engasjement. Han får følge av sportskommentator Jann Post, som påpeker at hvis utøverne ikke stiller for nasjonene, ville det ha blitt veldig mange fra samme land. Hvis man tok de 80 beste maratonløperne i verden, ville Kenya og Etiopia ha utgjort over halve feltet. Det samme hadde skjedd i langrenn for Norge. Etter å ha vært på Stade de France, hvor folk kledd i nasjonale farger har fylt opp stadion hver dag, er han ganske sikker på at OL hadde vært fattigere uten flagg og nasjonalsanger.
Verden er svært konfliktfylt, med krig flere steder, som i Ukraina og Palestina, men fredelig kappestrid på idrettsbanen bidrar ikke til å skjerpe konfliktene. Her møtes i stedet utøvere på like vilkår og vennskapsbånd knyttes. OL er et symbol på hvordan forholdet mellom nasjonene bør være i en globalisert verden, med gjensidig forståelse, solidaritet og respekt for hverandres ulikhet. Å elske og heie på fedrelandet står ikke i motsetning til å respektere andre nasjoner – det er kanskje forutsetningen for det.
