Sommeren kom tidlig til Oslo i år. I bakgårder og parker på de uvanlig varme sommerkveldene i overgangen mellom mai og juni, var det uvanlig mange mygg. Og de myggene var sultne. Mens vinduene sto åpne for gjennomtrekk, mens sola langsomt gikk ned og jeg stabla berget med dagens oppvask inn i oppvaskmaskina, ropte ungene fra sengene sine at de ikke fikk sove fordi myggstikkene klødde. Mine stikk klødde også, jeg hadde tjuetalls av dem, og jeg forbanna disse små blodsugende insektene. Kunne jeg ikke få ligge på balkongen i fred, med sovende barn og lyden av de nylig ankomne tårn­seilerne i lufta over meg som eneste forstyrrelse?