Av alle livets skoler er det å være servitør ikke så dumt. For meg ble det nok av formative opplevelser – fra å servere under fyllekalaser på bygda til nedlatende franske kolleger på fine konditorier. Jeg har knust mine glass, mistet mine fat, og lært at i Reykjavik blir gjestene like oppbrakt når espressomaskinen skrus av som når alkoholserveringen stenger. Men det du lærer mest av alt, er å inngå i en arbeidsstokk. Da mine venninner stadig svinset innom en av mine første jobber for å ta røykepauser med meg, skulle det bare én skamfull episode til før jeg kjente hvor grensa gikk – og plutselig en dag er du blitt en arbeider som selv tar ansvar når du ser over hva som skal gjøres.
Serviceyrkene får sin oppreisning når Andreas Tharaldsen tar for seg kelnerfagets forfall.