Av alle livets skoler er det å være servitør ikke så dumt. For meg ble det nok av formative opplevelser – fra å servere under fyllekalaser på bygda til nedlatende franske kolleger på fine konditorier. Jeg har knust mine glass, mistet mine fat, og lært at i Reykjavik blir gjestene like oppbrakt når espressomaskinen skrus av som når alkoholserveringen stenger. Men det du lærer mest av alt, er å inngå i en arbeidsstokk. Da mine venninner stadig svinset innom en av mine første jobber for å ta røykepauser med meg, skulle det bare én skamfull episode til før jeg kjente hvor grensa gikk – og plutselig en dag er du blitt en arbeider som selv tar ansvar når du ser over hva som skal gjøres.