Streiken i statlig sektor er resultat av en totrinnsrakett satt i gang av Erna Solbergs regjering og arbeidstakerforeningen Akademikerne, som organiserer ansatte med utdanning på masternivå eller høyere. Ved statsoppgjøret i 2016 gikk den blåblå regjeringen med på å gi Akademikerne en egen tariffavtale, hvor alle pengene skulle fordeles lokalt. Det åpnet for mer individuell lønnsutvikling. For dem som var organisert i andre forbund, som LO, YS Stat og Unio, var det fortsatt slik at sentrale oppgjør styrte en stor del av potten. Derfor kunne forbundene fordele mer til lavtlønte og sikre at ansatte i samme stilling fikk samme lønnsutvikling. Med to avtaler fra 2016 skilte lønnsutviklingen vei: Noen ansatte organisert i Akademikerne fikk større individuelle tillegg enn ansatte organisert i andre forbund. Ansatte med lik stilling og ansiennitet kunne plutselig sitte med ulik lønn. Det blir også mindre igjen til utjevning når alle med høy utdanning har egen avtale.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Overlappende kriser ryster gamle sannheter.
Industripolitikk?
Homo politicus
Det er litt av en tid vi lever i: Klimakrise, ulikhetskrise, krig og geopolitiske spenninger, sårbare verdikjeder, inflasjon, det enorme kinesiske forspranget i flere miljøteknologier. Alt dette har rystet konvensjonell, vestlig tenkning om statens rolle i den økonomiske utviklingen.