Kunstfeltet er dominert av personer som stemmer rødt eller grønt i valg (og jeg tilhører selv denne gruppen). Men museenes faglige troverdighet svekkes dersom de inntar et ikke-faglig politisk engasjement basert på ledelsens eller de ansattes tilfeldige politiske sympatier. En eksplisitt politisering av museer på ikke-faglig grunnlag åpner opp for en komplett undergraving av museers rolle som kunnskapsinstitusjoner. Prinsipielt burde dette være lett å forsvare om vi tenker oss et alternativt scenario: Om Nasjonalmuseets ansatte tilfeldigvis var dominert av Israel-venner, burde museet da ha ytret seg til støtte for Israel? Hvis nei, hvorfor ikke?
