Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Byrået for demokrati

Tanken om å styrke folkestyret i Europa gjennom enda et byråkratisk organ har mange motsetninger.

Morten Harper (jurist og utredningsleder i Nei til EU)

Protester: En kvinne holder opp Georgias flagg knyttet sammen til EU-flagget. Det har kokt i gatene før og etter at den «russiske agentloven» ble tvunget gjennom i landet. Foto: Zurab Tsertsvadze, AP/NTB

Før vi på fredag kunne feire Grunnloven og folkestyret, har det vært en hard uke for demokratiet i Europa. På tirsdag vedtok parlamentet i Georgia loven der organisasjoner som mottar over 20 prosent av inntektene fra givere utenlands må registrere at de «tjener interessene til en fremmed makt». De største demonstrasjonene i Tbilisi siden Roserevolusjonen i 2003 var ikke nok til å stanse loven, som ligner Russlands stempling av folkelige organisasjoner som fremmede agenter.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Portrett

Den urolige

Å bli kastet ølbokser etter og bli slått ned på gata har prellet av skuespiller Emil Johnsen.

Verre er det med uroen i sjela.

Emma Tollersrud (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

FINSTEMT: Skuespiller Emil Johnsen har vakt stor begeistring som hovedrolleinnehaver i filmen «Kalak». Å lese boka som filmen er basert på, var en intens fysisk opplevelse for Johnsen.

Stillheten på scenen. Det var det som slo ham første gangen da han hadde fått hovedrolla i et teaterstykke på barneskolen. Stykket het «Nissegutt reiser til forskjellige land», og ni år gamle Emil Johnsen skulle bære nesten hele stykket aleine. I forkant var han supernervøs, men da han sto der på scenen, slappet han plutselig helt av.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Bøker

Teaterprofilens tragedie

Johan Hilton har skrevet bok om Benny Fredriksson, som tok sitt eget liv etter metoo-anklager. Selv angrer han på at han ikke forsvarte teaterdirektøren før det var for seint.

Dag Eivind Undheim Larsen

TEATRETS MANN: Den svenske teatersjefen Benny Fredriksson svingte seg opp fra et arbeiderklassehjem til en toppstilling i Sveriges kulturliv. I 2018 tok han sitt eget liv etter metoo-anklager. Nå har forfatteren Johan Hilton skrevet biografi om Fredriksson. FOTO: Dan Hanson, TT/NTB

Livet til den svenske teaterdirektøren Benny Fredriksson tok brått slutt på et hotellrom i Australia våren 2018.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn