Du kan bla til neste sideBla med piltastene

For tre år siden satt rusavhengige Runar på badegulvet med et tau i hånda.

Behandlingstilbudet som har fått ham på rett kjøl, står nå i fare for å bli nedlagt.

Runars siste sjanse

DokumentRusEmma Tollersrud (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)
PÅ VEI: Runar fra Skien er 51 år gammel og har et hardt liv som rusavhengig bak seg. Nylig fikk han sin første tatovering, et vikingkompass, som han håper kan bidra til at han holder seg på den smale sti.

Hadde du møtt denne mannen på gata i Skien for et års tid siden, ville du ha ligget lavt. En virrete, høylytt og hissig type, med ville øyne og kulerunde pupiller. Utvilsomt veldig rusa. Herja. Typen som kan sette et gram amfetamin rett i åra uten å kjenne stort, og som på høyden kunne trøkke i seg 10–15 gram av pulversaltet om dagen. Som har rotet det til på alle kanter og har gjeld til opp over ørene. Som har brent alle bruer og skuffa gang på gang. Det er slik han beskriver det selv.