Utakk er virkelig livets lønn. Tenk bare på Gabriel García Márquez. Her skjenker den kolombianske forfatteren sønnene sine livet (riktignok med betydelig hjelp fra guttenes mor), men for Gonzalo og Rodrigo var det ikke nok. Mot slutten av sin levetid skrev Márquez en kortroman på drøyt hundre sider som han selv var så misfornøyd med at han erklærte at den måtte destrueres. Man skulle tro at en nobelprisvinner var i stand til å skille skitt fra kanel, men takket være sønnene befinner ikke «Vi ses i august» seg nå i søppelkverna, men i bokhandlere over hele verden. «I en svikefull handling besluttet vi å tilfredsstille leserne hans og la øvrige hensyn komme i andre rekke», skriver sønnene i forordet til boka som nå foreligger på norsk i Kaja Rindal Bakkejords oversettelse. «Hvis de hyller den, finnes det en sjanse for at Gabo tilgir oss.» Vel, etter den lunkne mottakelsen å dømme kan gjensynet i det hinsidige bli svært anstrengt. SHH
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Aase Guldbrandsen (1927–2020) var uredd og fandenivoldsk med kullstiften. I vår stilles verkene hennes ut både i Oslo og på Vestfossen.
Gjøv løs på papir og lerret
IntervjuKunst
Aase Gulbrandsen var passert 40 år og hadde jobbet over 20 år som sekretær for rederen Øivind Lorentzen da hun tok et radikalt livsvalg: Hun ville satse alt på kunsten. For en aspirerende kunstner med kun noen måneder på Bjarne Engebrets Malerskole under beltet må det sies å ha vært en vågal beslutning.
