Et podkast-intervju med konsernsjef i Statnett Hilde Tonne hos Nettavisen har vakt en viss oppstandelse. I intervjuet forteller Tonne at hun regelmessig reiser til Brussel, «fordi energi ikke har noen grenser». Og der, i Europas hjerte, møtes den norske strømdebatten med en viss bestyrtelse, forteller hun. «Vi får så hatten passer», sier Statnett-sjefen og utdyper: «Vi er et land hvor folk har vent seg til at energi er gratis, og det er det ikke lenger.» Derfor klager folk over høyere strømpriser, for eksempel på hytta. «Og jeg blir litt matt av det», sier Hilde Tonne. For klagingen er overdrevet, mener hun. «Det er ikke kjempedyrt i Norge, for folk, og det er heller ikke veldig dyrt for industrien, og godt er det.»

«De fleste tjener ikke 5,7 millioner kroner i året, slik Hilde ­Tonne gjør.»

Statnett-sjefen stanser ikke der. Klagingen til tross er prisene i Norge faktisk for lave, på grunn av strømstøtta. «Den ordningen der håper jeg vi faser ut etter hvert», sier Hilde Tonne. Selv om norske forbrukere har fått langt høyere strømregninger de siste årene enn tidligere, burde de vært enda høyere – fordi vi da ville ropt på det Statnett-sjefen mener vi trenger mer av: vindkraft på land. I Sverige vil befolkningen bygge vindkraft, fordi de ser på det som veien til lavere priser. Sånn er det ifølge Statnett-toppen ikke i Norge. «Det er ikke noe folkekrav om å bygge mer energi for å få prisene ned. I Norge er det et folkekrav å ikke bygge ut energi.»

Flere av utsagnene har vakt reaksjoner, blant annet at konsernsjefen knapt går med på at utenlandskablene eksporterer mer strøm enn de importerer, selv om det er tilfellet. En annen ting er Hilde Tonnes manglende forståelse for at økningen i strømprisen, selv inkludert strømstøtta, gjør store jafs inn i norske husholdningers økonomi. De fleste tjener ikke 5,7 millioner kroner i året, slik Hilde Tonne gjør. Intervjuet gir likevel et godt innblikk i tankegangen til dem som sitter med makta i energifeltet. Der er det bare rom for én måte å håndtere strømprisen på, og det er gjennom utbygging av vindkraft på land. For å få til det må altså prisen enda høyere opp, for bare slik kan alvoret gå opp for et sutrende, norsk folk.