Mandag fikk vi etterretningstjenestenes vurderinger av trusselsituasjonen, som Klassekampen på lederplass karakteriserte som «en merkelig utgivelse, fylt av passive setninger og selvsagtheter». I går var turen kommet til Forsvarsanalysen 2024, utarbeidet av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som gir innspill til langtidsplanen for Forsvaret. Også her skorter det på dyptloddende analyser i møte med utfordringene vi står overfor i forsvars- og sikkerhetspolitikken.
Klimatiltak, årevis med kutt i støtte og mer marked i EU har gjort situasjonen uholdbar for europeiske bønder.
Hva gikk galt?
Den felles jordbrukspolitikken har vært en kjerne i EU siden 1962 da den felles landbrukspolitikken (CAP) ble utformet, og utgjorde så sent som på slutten av 1980-tallet rundt 80 prosent av fellesbudsjettet. Nederlenderen Sicco Mansholt, som var kommissær for jordbruket 1958–1972 og senere president for kommisjonen, var sentral i utformingen sammen med den daværende franske jordbruksministeren Edgard Pisani. Likevel er politikken som forener en hvetebonde i Frankrike, en italiensk olivenbonde, en spansk grisebonde og en melkebonde i Polen i ett rammeverk, krevende. Produksjonsforholdene og råvarene er forskjellige, men likevel skal de være i samme marked på mer eller mindre samme vilkår. Dette har gitt overskudd av mat, men krise i jordbruket. Hva gikk galt?