Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Dragen og bjørnen

I utgivelsen «Fokus 2024» deler Etterretningstjenesten sine vurderinger av utfordringer for norsk sikkerhet med allmennheten. Det er en merkelig utgivelse, fylt av passive setninger og tilnærmede selvsagtheter: Det er lite av innholdet i den 70 siders lange rapporten enhver som iblant slår opp i en avis, ikke allerede er informert om. Forsideillustrasjonen levner ingen tvil om hvem som er Norges fiender. Opp av et opprørt, mørkt hav stiger en enslig fjelltopp dekket av snø. Over ruver to enorme skikkelser: En svart bjørn, nærmest på spranget, og en ilter drage med en buktende kropp som snor seg rundt hele rapporten. Den tida da det norske forsvaret snakket i omtrentlige ordelag om hvem som var landets potensielle angripere, er over, og med det også ideen om avspenning og samhandling som metode for å hindre konflikt. Fiendene nå er Kina og Russland, mens Nord-Korea og Iran lurer to skritt bak.

Utdanningsteknokratiet møter store problemer med små tanker.

Teknokratene

Homo politicusBent Sofus Tranøy (Professor ved Høgskolen i Innlandet og Høyskolen Kristiania)13. februar

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Det norske utdanningsteknokratiet er på jakt. Målet er å ta knekken på alderspoengene som gir to tilleggspoeng for hvert år etter fylte 20, med maks grense på åtte poeng, altså fire år. Vår nye minister for høyere utdanning omtalte nylig det å utsette studiestarten som «å sose rundt». Han åpnet riktignok for at det kanskje må være lov å vente litt, men det må også være grenser, ifølge minister Hoel. Departementet ønsker uansett ikke å stimulere til «utsatt» studiestart.

Det kreves en større snuoperasjon i norsk skole.

Vi svikter de faglig svakeste elevene

FokusBjørgulv Braanen13. februar

Sjelden har det vært snakket mer om å løfte de svakeste, men likevel er det nettopp det vi ikke gjør. Tallene fra den siste Pisa-undersøkelsen, som måler ferdighetsnivået for 15-åringene, er dramatiske. Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende elever (under mestringsnivå 2 av 6) økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing. Norge har flere 15-åringer på lavt mestringsnivå enn både Danmark, Finland og Sverige.