Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Inn i det pinlige

Fattigdommen blir mer akutt i siste del av Thomas Korsgaards romantrilogi. Men klisjeene sitter også løsere.

Tom Egil Hverven

Ferdig: Thomas Korsgaards har fullført sin trilogi om forfatterspiren Tue. Foto: Les Kaner

Thomas Korsgaard

En måtte nok ha vært der

Roman

Oversatt av Hilde Rød-Larsen

Bonnier Norsk Forlag 2024, 238 sider

Trilogien om forfatterspiren Tue er en reise i ydmykelser. Første bind skildrer utenforskapet ved å tilhøre en voksende underklasse i landbruket, nord i Jylland. Faren til tenåringen Tue mislykkes i å drive gården – og opptrer voldelig. I andre bind glir foreldrene fra hverandre, mens Tue oppdager sin identitet som «homo». I første bind brukte faren nettopp det ordet foraktelig om sønnen, i en scene så full av dritt, bokstavelig talt, at det knapt kan bli mer pinlig. Men det kan det. Tredje bind, «En måtte nok ha vært der» skildrer Tues fornedrelser i København. Som sekstenåring har han endelig kommet seg bort fra Jylland.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kommentar

Svar bedre

Akk! Hard er dommen, streng er tonen.

Astrid Hygen Meyer

Jeg er ikke glad i André Bjerke. Det ble jeg minnet om da jeg omsider bladde opp i regjeringens stortingsmelding «Kunstnerkår» denne uka, og få sider inn i lesningen fikk et kjekt og selvsikkert dikt i fleisen. «Om kunst gjør noen nytte? / Spør De meg, / som går den brede næringsvei / vil svaret bli et avgjort nei».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Vi noterer

… at det er dyretid i samtidslitteraturen. Årets første utgave av BLA – Bokvennen Litterær Avis handler nemlig om dyr, og forfatter Dordi Strøm mener at nettopp dyrene kan være verdt å se til i krisetider: «Jeg mener at når det går til helvete med oss, så finnes det svar i både å lytte og lukte med dyr, eller med naturen.» Ellers skriver Hans Petter Blad om litterære hester, Fredrik Hagen om hvalfangst og Hedda Robertsen velger seg katten – noe også Amalie Kasin Lerstang gjør, hvis hun skulle blitt gjenfødt. Hvorfor? Jo, «for å dra nytte av mitt gode sovehjerte og min interesse for fugl.»

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn