Onsdag ble den israelske utenriksministeren Eli Cohen intervjuet på tv-kanalen Channel 14, som er regnet som lojal mot den svært høyreorienterte regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu. Under intervjuet oppfordrer Cohen land som vil ta imot palestinske flyktninger, om å sende ham en e-post. Budskapet var rettet mot «arabiske land, eller land som har tatt imot asylsøkere fra Syria og Ukraina». Ifølge Cohen er de også velkomne til å ta imot flyktninger fra Gaza – det var bare å sende ham en forespørsel. Tv-innslaget viser hvordan ideen om å fordrive Gazas 2,2 millioner innbyggere har støtte helt i toppen av den israelske regjeringen. Også prominente personer som Israels tidligere FN-ambassadør Danny Danon har tatt til orde for at Gazas befolkning bør overføres til land som er villige til å ta imot dem. Torsdag intervjuet NRKs Yama Wolasmal den høyt respekterte eksgeneralen Giora Eiland i hans hjem i Israel. I intervjuet tar han til orde for å sulte og fordrive Gazas befolkning. Han mener det ikke fins sivile på Gazastripa, og den eneste måten å redde Israel som stat på, er å skape en total humanitær krise på Gaza som tvinger hundretusener over grensa til Egypt.
Eg har ikkje lukkast med å få fram den same lesegleda i mine barn som det eg sjølv hadde. Men har ikkje det offentlege òg eit ansvar?
Meir enn nokon gong treng vi sterke, tilgjengelege litteraturhus
Då eg var lita, las eg det meste eg kom over. Eg innbiller meg at inga formidling var nødvendig for min del, ettersom eg var så interessert sjølv. Eg leste teikneseriar, Starlet og Penny, eg var medlem av TL-klubben, eg gjekk på biblioteket, eg var medlem av raud marihøne, blå marihøne og ungdomsbokklubben. Eg leste «Dei må ikkje skyta Garm» og «Bjednekniven» på skulebiblioteket, eg leste «Victoria» av Hamsun frå bokhylla heime, lenge før eg var gamal nok til å forstå noko som helst av den. Ikkje minst leste eg alle bøkene i serien Nord og Sør, som også gjekk på tv med Patrick Swayze som Orry, eg las nok dei bøkene fleire gongar, i alle fall finst dei framleis i ei bokhylle med brun teip på ryggen av minst to av seks bind.