Du kan bla til neste sideBla med piltastene

2023 var året da Dagbladet kvittet seg med en fast kulturredaktør. For mange betød det et endelig adjø til avisa som kulturorgan.

Fra Bjørneboe til «Farmen kjendis»

Året som gikkEssayMaiEndre Ugelstad Aas20. desember 2023

Den gang da: Dagbladet hørte til Jens Bjørneboes daglige lektyre på 1960-tallet. Her i en pause under rettssaken om «Uten en tråd». Foto: Aage Storløkken, Aktuell/NTB

I Myten om Dagbladet har Dagbladet alltid vore betre før», skriver Andreas Hompland i jubileumsboka «Utskjelt og utsolgt: Dagbladet gjennom 125 år» (1993). Dagbladet-veteranen har forfattet kapittelet om avisas overgang fra stort format til tabloid i 1983. Avisa hadde ikke tatt markedstrusselen fra konkurrenten VG på alvor. Opplaget falt. Noe måtte gjøres.

NRK-podkasten «Pianisten» var rørende, opprørende og oppløftende.

Sikkerhetsnettet

Luke 20JulekalenderPål Hellesnes20. desember 2023

Coveret til Maria Kannegaard Trios plate «Sand i en vik» (2020)

Det var luksus å være jazznerd i Trondheim på 1990-tallet. Byen er velsignet med jazzlinja ved musikkonservatoriet på NTNU, som i flere tiår har spydd ut musikere i verdenseliten. Som musikklinje-elev fra Heimdal videregående kunne jeg på en cafekonsert eller på den ukentlige jazzklubben få med meg musikk av folk som Ståle Storløkken, Stian Carstensen, Øyvind Brække og Nymo-brødrene, for å nevne noen. Og Maria Kannegaard.

Tørrvittig konseptkunst som den Pål Lersveen demonstrerer på K.U.K., er blitt en sjeldenhet.

Det er ikke snø som faller

AnmeldelseKunstTommy Olsson20. desember 2023

Nesevist: Pål Lersveen har dekket en hel vegg – fra gulv til tak – med hvite avstøpninger av en nese. Foto: Lili Zaneta

Pål Lersveen:

Kjøpmannsgata Ung Kunst, Trondheim

Står til 14. januar.

Har jeg sett noe liknende? Ja og nei. Tittelen – «Pål Lersveen har ingen venner» – gjør mer enn å bare hinte til en hjerteskjærende ensomhet. For det finnes ikke så mange utstillingslokaler her til lands som kan skryte med takhøyden til hjørnegalleriet på Kjøpmannsgata Ung Kunst (K.U.K.), og det er heller ikke særlig ofte noen presterer å utnytte dette maksimalt. Når jeg sier det er høyt under taket, mener jeg ikke tre meter, jeg mener Milano Centrale – det er sykt høyt.