I en kronikk i Aftenposten mandag skisserer professor Øyvind Østerud opp de politiske alternativene i Israel/Palestina-konflikten. Kjernen i konflikten, skriver han, er at partene har uforenelige territoriale krav. En politisk løsning innebærer derfor enighet om områder som det står strid om. En tostatsløsning innebærer for eksempel at okkupasjonen av Vestbredden og blokaden av Gaza opphører. Den løsningen uthules dag for dag av nye bosettinger og militarisering av bosettere, begge deler støttet av den israelske regjeringen. En énstatsløsning, hvor palestinere og israelere lever sammen med like rettigheter og rettsvern, har ikke oppslutning i Israel. Ifølge Østerud innebærer en slik énstatsløsning at selve grunnideen bak staten Israel som et nasjonalhjem for jøder fra hele verden, blir avviklet. Dessuten vil palestinere på sikt kunne utgjøre et flertall i en slik stat. Både en énstatsløsning og en tostatsløsning er derfor politisk retorikk uten særlig virkelighetskontakt, skriver Østerud.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Religiøse fordommer og rasisme gjør mange av oss her hjemme til enkle bytter for israelsk propaganda.
Oss og de andre
I god tro
Kjernen i all diskriminering, og derfor også i rasediskriminering og rasisme, er viljen til å tilkjenne noen i en gruppe færre – eller flere – rettigheter enn de som tilhører andre grupper. Når det gjelder rasediskriminering og rasisme, er gruppene definert av etnisk eller nasjonal bakgrunn eller tilhørighet. Etnisitet omfatter ikke bare det vi kan se (fenotyper), men også kulturell tilhørighet. Dermed blir også religion et sentralt element i bestemmelsen av etnisk bakgrunn.