Det brygger opp til et fiskeripolitisk slag på Stortinget denne vinteren.

Høyre advarer nå nyslått fiskeriminister Cecilie ­Myrseth (Ap) mot å komme til Stortinget med en kvotemelding som partier på borgerlig side ikke kan stille seg bak.

– Det er viktig at fiskeriministeren og regjeringen legger opp til en melding som kan gi et bredt forlik, sier fiskeripolitisk talsperson i Høyre Olve Grotle.

Han er klar på at fiskeriministeren må avvise krav fra SV om at den kommende stortingsmeldingen om kvotesystemet må gjøres opp på rødgrønn side i Stortinget.

Overfor Klassekampen fredag gjorde Myrseth nettopp det, men hun sa samtidig at det «får være opp til Stortinget om det er mange eller få som stiller seg bak».

Men Høyres fiskeripolitiker ønsker seg mer og antyder at fiskeriministeren bør sondere i Stortinget før hun oversender meldingen.

Forlik, bredt eller ei

– Høyre ønsker å spille en konstruktiv rolle i Stortinget og være med og bidra til en kvotemelding som store deler av Stortinget kan stille seg bak. Og jeg forsto det slik at før statsrådsskiftet så var det ikke så langt igjen før en kunne komme i en slik situasjon, sier Grotle med henvisning til Myrseths forgjenger Bjørnar Skjæran, før han fortsetter:

– Jeg håper at regjeringen, om den legger fram en melding uten å sondere på forhånd, tenker gjennom hva slags ordninger som kan gi brei tilslutning i Stortinget.

– Men Høyre var ikke spesielt opptatt av bredt flertall da Solberg-regjeringen ville ha gjennom den opprinnelige kvotemeldingen, med knapt flertall, i 2020.

– Da var jeg et annet sted, som ordfører i Førde, og jeg har ikke kjennskap til hva som ble gjort da. Men uavhengig av det mener jeg at vi må få til en melding som står seg over tid. Det er mitt standpunkt, sier Grotle.

Lytter til næringen

Sentralt i kvotemeldingen står fordelingen av fiskekvoter verdt titalls milliarder. På starten av 2000-tallet startet den såkalte struktur­politikken, som åpnet for at kvoter kunne slås sammen og flyttes mellom ulike fartøy.

Konsekvensen ble dokumentert i en rapport fra Riksrevisjonen i 2020: Lønnsomheten i næringen har økt betraktelig.

Andre konsekvenser er at politiske grep, som i flere tilfeller ikke ble konsekvensutredet, førte til sterk eierkonsentrasjon, at mange kystsamfunn mistet eller fikk redusert fiskeriaktiviteten, og en fiskeripolitikk i konflikt med fiskeripolitiske prinsipper bestemt av Stortinget.

– Jeg mener at norsk fiskeripolitikk har tjent fiskerinæringen, kysten og landet vårt på en god måte. Jeg er veldig opptatt av å gjøre det jeg får kontinuerlig tilbakemelding fra næringen om, nemlig å sikre forutsigbarhet og stabilitet, sier Grotle.

Han legger til:

«Vi må få til en melding som står seg over tid.»

— Olve Grotle, Høyre

– Jeg mener det er bedre at vi får en melding som ikke fullt ut tilfredsstiller alle, men som kan stå seg over tid slik at næringen vet hvordan rammebetingelsene blir i årene framover.

Advarer mot kvoteflytting

Han beskriver dagens situasjon i fiskerforvaltningen som et lappeteppe, der rammebetingelser, lover og forskrifter har kommet til gjennom historiske forhold, tradisjoner, kompromisser, og stadige justeringer og endringer.

Han advarer likevel mot store grep som kan gjøre framtida mindre forutsigbar for næringen.

– Men er det ikke nettopp nå, gitt Riksrevisjonens funn og refordelingen av strukturkvotene, at en trenger en melding som rydder opp?

– Det kan du si, men mitt hovedinntrykk, og næringens inntrykk som de formidler til meg, er at norsk fiskeripolitikk er en suksess, og at det ikke er behov for store grep. Det er hele næringens utgangspunkt, og mitt utgangspunkt. Og det er viktig å beholde de elementene som har gjort det til en suksess.

– Du sier hele næringen, men Kystfiskarlaget vil neppe være enig i din beskrivelse. De er eksempelvis opptatt av at kvoter er flyttet oppover til stadig større fartøy i kystflåten.

– Nei, og jeg tror jeg kanskje skal bruke begrepet «brede deler av næringen» i stedet når det kommer til spørsmålet om ressursfordelingen. For Kystfiskarlaget så handler det naturlig nok mye om vilkårene for kystflåten, og i denne sammenhengen spørsmålet om kvoter, men jeg opplever at de på mange andre område også stiller seg bak den norske fiskeripolitikken.

Hans oppfatning av Riksrevisjonens rapport, var at hovedkritikken handlet om at politiske tiltak ikke er blitt konsekvensutredet.

– Og det er vel ikke slik at Riksrevisjonen har sagt at en skal flytte kvoter fra den ene gruppa til den andre. Jeg oppfatter at en del trekker den rapporten langt når de bruker den for å argumentere for å flytte kvoter fra trålflåten til kystflåten.