Klar: Mangeårig direktør for Bergen næringsråd Marit Warncke (H) vert ny ordførar i Bergen.
Ein skal vere glad så lenge ein slepp å ta hotellrekninga for Bergen Høgre, for dei har sidan 22. september låst seg inne på Klosterhagen hotell i Bergen for å meisle ut eit fleirtal for kva retning dei skal ta Bergen i.
Den retninga må vi vente enno litt på, for etter at komande byrådsleiar Christine Meyer (H) presenterte komande ordførar og varaordførar Marit Warncke (H) og Thomas Flesland (Sp) i går, svarte ho slik på når politikken kjem:
– Det tek ei lita stund til. Eg vil ikkje seie kor lenge, men det vert ikkje på onsdag.
Onsdag skal det nye bystyret konstituere seg, som vil seie å velje ordførar og varaordførar og posisjonar i bystyret. Komande ordførar Warncke seier spøkefullt at ho «får håpe vi blir vald på onsdag, då». Det er nemleg ein stor kabal som skal på plass.
I utvala er det tolv heiltidsstillingar som leiarar og nestleiarar, som partia fordeler mellom seg, men det er snakk om at dei borgarlege partia vil utvide det med ei stilling. I tillegg er det sju posisjonar i byrådet som dei forhandlar om.
– Er det kjekkare å vere varaordførar enn byråd, Thomas Flesland?
– Eg er veldig takksam for å få vere varaordførar. Det er ikkje mange som får vere det. For Senterpartiet er det historisk og eg vil løfte fram alt det gode vi har som ambassadør for byen.
Komande ordførar Warncke kjem frå stillinga som direktør i Bergen næringsråd og det kunne høyrest ut som ho framleis hadde den jobben då ho i går presenterte sine tankar om ordførarvervet.
– Eg vil vere ein sterk talsperson for Bergen som hovudstaden på Vestlandet. Om ikkje Bergen talar Vestlandet si sak, kven skal då gjere det? Det gjeld infrastruktur, utdanning, at Vestlandet står samla overfor Stortinget i viktige saker.
Arktis
Singapore vil inn i kulden
Land som India, Singapore, Mongolia og Thailand vil inn i Arktis. Interessen for det som skjer i nord, øker sterkt.
Forsvinner: Den arktiske isen smelter – her utenfor Svalbard. Dette muliggjør økt skipstrafikk i området, noe store sjøfartsnasjoner som Japan og Singapore vil ta del i. Foto: Ole Magnus Rapp
Både Japan og Sør-Korea bygger nå isbrytere for å kunne utforske de isfylte områdene i nord. Kina tar snart i bruk sin tredje isbryter øremerket operasjoner i Arktis, der Reykjavik på Island er blant havnene som brukes.
Under den store polarkonferansen Arctic Circle som i helgen ble avsluttet på Island, var den økte interessen fra land i sør merkbar, både på deltagerlisten og i programmet. Allerede er Singapore, Kina, India og Japan blant de 13 med observatørstatus i Arktisk råd, og nå viser Tyrkia, Thailand, Mongolia og Malaysia interesse for å få samme posisjon.
– Ja, interessen for det som skjer i nord, øker hos mange land langt sør, sier fagdirektør Kim Holmén ved Norsk Polarinstitutt.
Han var i mange år instituttets utenlandsdirektør og har tett kontakt med en lang rekke ikke-arktiske stater med økende interesse for Arktis.
– Vi skal huske at et land som Singapore er store på skipsbygging, finansiering og skipsfart. De er eksperter på å bygge skip med isforsterket skrog, og de er dyktige på logistikk, å få varer frem over hele verden raskt og effektivt, sier Holmén.
Han synes ikke det er merkelig at mange land viser interesse for å forske i nord, samt se muligheter for å få tilgang på naturressurser.
India 24/7 året rundt
Under konferansen på Island fikk Holmén bekreftet at India nå skal bemanne stasjonen et av deres universitet har på Svalbard året rundt. I Ny-Ålesund har også institutter fra land som Sør-Korea, Japan og Kina egne stasjoner som brukes som øyne og ører i nord.
Flere nye land vurderer også å undertegne Svalbardtraktaten, som kan gi visse rettigheter på øygruppen og i kystnære farvann.
– Nasjoner som kaster interesserte blikk nordover behøver ikke ha baktanker. Vi må se nyansert på denne økte interessen, sier Holmén.
Han minner om at Norge bryr seg om urskogen i Brasil, uten at vi dermed skal mistenkes for å ha skjulte hensikter.
Holmén bekrefter at land som Mongolia, Tyrkia og Thailand viser økt interesser for det som skjer i nord, mens Kina, India, Japan og Sør-Korea har hatt interessen lenge.
– Kinas polarinstitutt har flere ansatte enn Norsk Polarinstitutt. Samtidig skal vi huske at Kina er en stormakt med 1,4 milliarder innbyggere, og de har ulike interesser over hele verden, sier han.
Krigen hemmer
Seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) bekrefter også en økende interesse for det som skjer i nord, men mye mer ville ha skjedd om ikke Russland hadde angrepet Ukraina.
«Singapore er store på skipsbygging, finansiering og skipsfart.»
— Kim Holmén, fagdirektør Norsk Polarinstitutt
– Mange land og institusjoner avventer nå sine investeringer i nord. Svært få tør satse på sjøruten nord for Russland så lenge krigen og usikkeheten råder, sier han og mener Inda er blant de mer interessante nye aktørene.
Han sier at Indias økte interesse er knyttet til Kinas interesser, de to stormaktene rivaliserer og følger hverandre. Om en stormakt foretar seg noe, så vil de andre også være med.
– Vi skal også huske at om Kina sender 20 næringslivsfolk og forskere nordover, så vil ikke det i hjemlandet bli sett på som noen stor grippe, sier Moe.
Tilgang på olje og gass
Han påpeker at det ofte dreier seg om posisjonering, om å skaffe seg kunnskap og om å være tilstede når det gjelder ressurser, spesielt olje og gass. Store shippingnasjoner vil også være klare når isen i nord reduseres, og nye og raskere skipsleder mellom øst og vest åpnes.
Moe sier at mange aktører i Arktis har interesse både innen forskning og næringsliv.
– Klimaendringene merkes først i nord, og mer sydlige land vil finne ut hvilken effekt dette får for dem, og da må deres forskere følge med hva som skjer i nord, sier han.
Innen næringsliv er det olje og gass, og kanskje mineraler, som er av størst interesse.
– India har vist interesse for å samarbeid med Russland om petroleum i nord, men dette er nok på vent nå, sier han.
Moe tror interessen for andre ressurser som fisk, er mer vanskelig, Her er det de ulike lands økonomiske soner som regulerer mulighetene. Om for eksempel India skal fiske i Barentshavet, må de gjøre avtaler med med land som Norge og Russland.
Gryr i Norden
LOs eget boligbyggerlag
Boligpolitikken har feilet. Det på tide å ta saken i egne hender.
Henrik Drivenes (Leder av HK Ung)
I en tid hvor boligbyggingen stanser, prisene gjennom flere tiår har løpt løpsk og markedskreftene rår, er det på tide at Norges mektigste bevegelse tar makten i egne hender. Det har vært en kjernesak for fagbevegelsen at alle skal ha muligheten til å eie sitt eget hjem, en mulighet som ikke lengre finnes. Nå må ventetiden være over. Vi i LO bør handle på vegne av alle våre medlemmer. Vi bør stifte et eget boligbyggelag.
Gjennom år etter år har politikere snakket om den enorme boligmangelen i byområdene i Norge, mangelen på boligbygging i distriktene og priser som gjør at selv de som tjener helt greit, aldri kan eie et eget hjem. Handlingslammelsen til myndighetene og de eksisterende boligbyggelagene er åpenbar.
Det er ingen tvil om at det reguleres for lite og for sakte i områder som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, men vi kommer ikke unna den rosa elefanten – at boligene som bygges er for dyre for oss som ønsker å komme inn på boligmarkedet.
Obos har solgt leiligheter opp i hundremillionerklassen, istedenfor å være en utbygger for oss som tjener en vanlig lønn. Et annet katastrofeeksempel er Obos sin 350 kvadratmeter store luksusleilighet på Majorstuen, som de ikke fikk solgt til prislappen på spinnville 97 millioner kroner. Hva var løsningen? De delte den i to og solgte dem for en annen sum i syvsifferklassen.
«Obos har solgt leiligheter opp i hundremillionerklassen»
Et annet rykende ferskt eksempel er USBL sine nye leiligheter på Løren. Her skriver man fint på nettsiden gregerskvartal.no: «I Gregers Kvartal har vi søkt å tilby leiligheter for alle grupper av kjøpere, uansett familiestørrelse eller budsjett». Det høres jo fint og flott ut, men hva er startprisen? 7,8 millioner kroner. Forsøk hardere.
Bankene lanserer forskjellige tilbud, bedre renter på lån, «Ung-milliarden» til DNB og boligsparing for ungdom. Det har blitt forsøkt med leie til eie-prosjekter og initiativ til en tredje boligsektor. Dette er brannslukkingspolitikk som ikke fjerner roten av ondet: boliger som bygges for å maksimere profitt, ikke for å gi oss et hjem.
Når markedet , utbyggerne og myndighetene ikke klarer å løse problemene til arbeidstakerne i landet, har fagbevegelsens alltid tatt ansvar og løst problemene selv. Når boliggigantene og markedet ikke tjener oss lenger, er det på tide at vi blander oss inn og bidrar til at det bygges flere og rimelige boliger som vanlige folk har råd til. Dagens boligutbyggere og banker fungerer som et plaster på en amputasjon. Vi trenger forandring.
Landsorganisasjonens 25 fagforbund skal i året som kommer gjennomføre landsmøtene sine og lage forslag som skal behandles på neste LO-kongress. LO bør gå inn for å stifte sitt eget boligbyggelag med forankring i arbeidstakersidens verdier og handle ut fra våre egne interesser.
