For flere år siden gikk det en debatt i Sverige der det ble sagt at det var uheldig hvis sosialdemokratiet framsto som et parti utelukkende for sosialt utsatte, mens breie arbeidstakergrupper ble neglisjert. Det var et relevant poeng overfor sosialdemokratiske ledere som i liten grad brydde seg om sosial dumping og arbeidsfolks livsvilkår. Men når Aps nestleder Tonje Brenna nå reiser en tilsvarende debatt, der venstresida – les Rødts Mímir Kristjánsson og Pensjonistforbundets Jan Davidsen – beskyldes for «stakkarsliggjøring» av trygdede, har den knapt noen relevans overhodet. Det er ingen tvil om at Ap, Sp og venstresida for øvrig er opptatt av vanlige arbeidsfolks levekår, men ingen mener heller at en oppjustering av pensjoner og trygdeytelser står i motsetning til arbeidstakernes interesser. Det synes som dette utspillet er klekket ut i et lukket rom, løsrevet fra virkeligheten på norske arbeidsplasser.