Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Olaug Nilssens tredje roman om en gutt med særskilte omsorgsbehov er overbevisende skildret – men kunne den vært fortalt som sakprosa?

Fakta som fiksjon

Gråsone: Den litterære formen i «Uønska åtferd» nærmer seg reportasje, og står i spenn mellom fiksjon og sakprosa. Foto: Hanna Kristin Hjardar

Med «Uønska åtferd» fullfører Olaug Nilssen sin tredje roman om å være foreldre til et funksjonshemmet barn med særskilte omsorgsbehov. Boka er minst like sterk lesing som de foregående, men den er fortalt på en enklere måte. Den første, «Tung tids tale», blander elementer av selvbiografi med poetisk kortprosa. Den neste boka, «Yt etter evne, få etter behov», markerer større avstand, med lange tidsspenn og bruk av fiktive navn. Romanen framstiller flere generasjoner i en familie omkring en gutt med lignende funksjonshemming. Ulike perspektiver på arven fra pietismen får fram hvordan den norske velferdsstaten har forandret seg gjennom flere tiår.