Då den legendariske engelske fjellklatraren William Cecil Slingsby kom til Bergen for første gong i 1872, tykte han det var synd og trist at alle dei flotte gamle trehusa i byen var i ferd med å bli erstatta av «prosaiske pussete bygg». Det er nok klassiske bygardar han refererer til, og på den tida erstatta dei gavla og umåla trehus som kunne vere hundrevis av år gamle. Dei nye bygningane gav husrom til den raskt veksande bybefolkninga. I dag vil vel mange bergensarar seie at dei flotte bygardane frå attenhundretalet er noko av det som gjer Bergen til ein vakker by, men for Slingsby representerte dei notida, dei var kjedelege og dei minna om han om England.
Vi lengtar ofte tilbake til slik vi har oppfatta at ting har vore i nær fortid. Frå middelalderen av vart det drive stadig meir brutal skogdrift i heile Europa, og utover syttenhundretalet var heile kontinentet nesten heilt avskoga. Også i Noreg var det nesten ikkje skog att. Slik haldt det seg lenge, nesten heilt fram i vår tid. Mange vaksne folk som lever i dag, har eit bilete av det norske kystlandskapet som heilt fritt for skog, og dei blir lei seg når dei ser at nedgangen i det moderne jordbruket gjer at skogen på nytt veks fram i landskapet som dei kjenner som skogfritt. Det er jo likevel den heilt nakne kysten som var eit kortvarig unntakstilfelle.
Sjølv kan eg kjenne på ein lengsel etter tippekioskar, gardsdrift med silo, bilar utan servostyring og linoleumsgolv.
Solberg-saka
Ber Solberg leggje fram alt
Viktige dokument i Solberg-saka vert framleis haldne i hemmelegheit av Statsministerens kontor. Professor Christoffer C. Eriksen ber Erna Solberg frigje dei.
PRESSA: Erna Solberg får klar beskjed frå jussprofessor Christoffer C. Eriksen om å samtykke til at alle dokument vert lagt fram. Her frå ein pressekonferanse i 2021. Foto: Tom Henning Bratlie
Erna Solberg seier at ho kan ha vore inhabil i ei rekkje saker då ho var statsminister, fordi ektemannen handla aksjar i selskap som ho påverka.
Halvannan veke etter at saka sprakk, har ho framleis ikkje sagt ja til å gje offentlegheita fullt innsyn i alle dokumenta om saka frå Statsministerens kontor (SMK). Klassekampen og andre medium har bede om innsyn i alt materiale knytt til aksjesaka, men fleire dokument er enno hemmelege.
I ein e-post skriv SMK at dei hemmelege dokumenta inneheld møtereferat, interne notat og korrespondanse knytt til habilitetsvurderingar av Erna Solberg.
Professor Christoffer C. Eriksen ved Universitetet i Oslo meiner det er problematisk at offentligheta ikkje får sjå dokumenta.
– Det er trugar tilliten til heile det politiske styringssystemet dersom desse dokumenta ikkje blir offentleggjort, for her er det tale saker der det kan vere alvorleg styringssvikt. Då må offentlegheita få tilgang til denne informasjonen, seier jusprofessoren.
Opp til Erna
Eriksen meiner at Solberg bør opne for at publikum får innsyn i dokumenta. Det vil ikkje automatisk føre til at SMK må offentleggjere papira, men det vil medverke til at SMK må vurdere saka på nytt.
Klassekampen har spurt Erna Solberg om ho samtykkjer til å frigi dei hemmelege habilitetsvurderingane. Ho har ikkje svart.
Klassekampen og fleire andre medium har bede SMK om å få sjå vurderingane av habilitet som var gjort då Erna Solberg var statsminister frå 2013 til 2021.
Solberg sjølv har sagt at ho var inhabil då ho handsama saker knytt til Hydro. Saman med ektemannen Sindre Finnes eigde ho aksjar for fleire hundre tusen kroner då ho gav Hydro vasskraftverket Røldal-Suldal i 2020.
Lista over aksjar som Sindre Finnes har handla i, inneheld 79 selskap. Om offentlegheita fekk tilgang til vurderingane som er gjort, vil det vere mogleg å vurdere om Solberg var inhabil i fleire saker.
SMK viser til at habilitetsvurderingane er interne dokument i sitt avslag om innsyn. SMK meiner at omsynet til å vareta ein open og fri dialog i den interne sakshandsaminga veg tyngre enn omsynet til offentlegheit.
Viss ikkje Solberg tek til orde for at folk får sjå dokumenta, kan den vurderinga verte ståande.
– Dersom habilitetsvurderingane inneheld opplysningar om Solbergs personlege forhold eller dersom dei vert sett på som interne dokument, kan det vere naudsynt at Solberg gir sitt samtykke. Dersom Solberg ikkje gir sitt samtykke, kan Stortinget likevel få utlevert dokumenta ved å treffe vedtak etter Grunnloven § 75 f, seier Eriksen.
Lang historisk presedens
Eriksen er ein av Noregs fremste ekspertar på temaet. Han har mellom anna forska på alle former for offentleg tilgang til interne dokument i regjering og embetsverk knytt til politiske skandalar sidan 1814.
Eriksen har også arbeida med å gå igjennom interne dokument i ulike utval og kommisjonar, mellom anna som medlem i Libya-utvalet og 25. juni-utvalet. Han har også vore involvert i prosessar for å få offentleggjort slike interne dokument i samband med Nav-skandalen.
«Det kan skade styringssystemet å nekte offentlegheit.»
— Christoffer Conrad Eriksen, jussprofessor ved UiO
I tillegg har han vore involvert fleire gonger når hemmelege og «organinterne» dokument har vorte offentleggjorde tidlegare. Det skjedde mellom anna i samband med Libya-krigen og i Nav-skandalen.
Eriksen meiner at erfaringane viser at motargumenta til embetsverket står seg dårleg.
– Dei som arbeider på SMK, vil gjerne argumentere med at ein slik offentlegheit vil ha ein nedkjølande effekt, i form av at ein sluttar å skrive ned ting i frykt for at det skal bli offentleggjort. Det er eit argument som står seg dårleg i desse sakene med habilitetsvurderingar, fordi det der uansett vil vere naudsynt med skriftleggjering, seier han.
Etter å ha studert offentleggjering av interne dokument nøye, meiner Eriksen at det ikkje finst noko haldepunkt for at slik offentleggjering er skadeleg eller har negative konsekvensar i saker der det oppstår mistanke om alvorleg styringssvikt.
– Tvert om så er det positivt med offentlegheit, og det kan skade styringssystemet å nekte offentlegheit, seier han.
SV vil opne
Audun Lysbakken sit i kontrollkomiteen på Stortinget for SV, og han har teke initiativ til at komiteen skal be Erna Solberg om å frigje dei hemmelege SMK-dokumenta.
– Det er viktig for å gje eit betre bilete av kva det er som har skjedd. I denne saka er det også eit spørsmål kor godt Erna Solberg sjølv har handtert habilitetsvurderingane, og då må vi få sjå korleis dette har blitt vurdert medan ho var statsminister, seier Lysbakken.
Han legg til at Solberg ikkje kan skulde på SMK for at dei seier nei.
– SMK kan ikkje utan vidare gje innsyn i desse dokumenta frå ein tidlegare regjering, men dersom Solberg gjev grønt lys for det, så er det praksis for at dei vert offentleggjort. Så dette ligg på Solbergs bord, seier Lysbakken.
Skole
Tar leken tilbake
Leken er helt borte fra førsteklassingenes timeplan ved de fleste skoler. Nardo skole går motsatt vei.
Hoppetau: På Nardo skole i Trondheim begynner førsteklassingene dagen med en time fri lek. Det gir mer fornøyde barn, som lærer like mye, ifølge lærerne. Rekorden denne morgenen var ti telte hopp.
På Nardo barneskole i Trondheim får førsteklassingene en hel times lek på begynnelsen av dagen, før de går i gang med fagene. Leken er skrevet inn i timeplanen, den er selvvalgt og fri. Dermed går første time med til å hoppe tau med klassekompiser i gangen, kurere dokkene for sykdommer, spille Twister foran tavla eller tegne med venner. Ved et lavt bord bygges det med plusspluss-brikker, mens noen elever tar det med ro i puterommet.
Elevene er godt kjent i lokalene, som også huser skolefritidsordningen (SFO). De som ikke har morgenplass på SFO, og kommer til skolestart, loses rolig inn i leken av en voksen.
– På denne måten kan alle mestre noe før klokka ni, sier Sandra Lindseth, lærer på trinnet.
Skolen er plukket ut som en av fire i pilotprosjektet «Bedre skolestart», et samarbeid mellom blant andre Trondheim kommune, NTNU og høgskolen for barnehagelærerutdanning Dronning Mauds Minne. Målet er å finne ut hvordan overgangen fra barnehage til skole kan bli bedre, for eksempel med mer lek. Skolen bruker ikke flere ansatte på å få til mer lek, men har fått litt ekstra kursing.
Fra stillesitting til lek
Det er 26 år siden seksåringene ble tatt inn i skolen. I utgangspunktet skulle det første året være mer barnehagepreget, men timene ble raskt fylt med stillesitting. Problemet er bare at elevene er små. Mange kan ikke knytte skolissene, ta på seg klær eller gå på do aleine. Og de liker aller best å lære gjennom lek.
– Den «skolske» måten å drive undervisning på er tøff for en fem og et halvt-åring, sier Vera Setsaas, avdelingsleder for SFO ved Nardo skole, og koordinator for prosjektet.
– Man må møte barna der de er, og kanskje betyr det å lese boka på gulvet, sier Setsaas.
I leketida i førsteklasse styrer ikke de ansatte barna, men assisterer, slik at alle kan finne roa. Fire ansatte er spredd utover og hjelper til om det oppstår sosiale floker. Ofte dukker det opp både bokstaver og tall i leken, forteller Setsaas.
– Noen leker til og med skole, med en gammel krittavle som de liksom skriver på, forteller hun.
– Ser dere en forskjell fra før prosjektet?
– Det gir tryggere barn som tidlig knytter sine vennskap og får et eierskapsforhold til skolen sin, sier Setsaas.
– Og hvordan går det med innlæringen av bokstaver?
– Den er ikke glemt. Husk, det ene ødelegger ikke for det andre.
På Nardo har prosjektet «Bedre skolestart» vart i snart fire år. Det preger nå både første og andre trinn ved skolen. Lærerne som har de eldste barna, rapporterer om like god lesing som man tidligere fikk uten leketimen, følge Lindseth. Og på første trinn ser hun mer fornøyde barn, som har roligere dager med mye mindre utagering enn tidligere.
Hjelp: Om morgenen møtes barna av en voksen, som loser dem inn i selvvalgt lek.
To ekstra år på benken
Prosjektet i Trondheim er likevel ett av få unntak som bekrefter regelen. Da seksåringene begynte på skolen i 1997, ble grunnskolen utvidet med ett år, hvor det første året skulle ligne mer på barnehage enn skole. Men leken ble borte fra første klasse tidlig på 2000-tallet, ifølge Elise Farstad Djupedal. Hun er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU og forsker på hvordan skolens innhold har endret seg.
Samtidig ble det lagt til et antall timer i småtrinnet tilsvarende et helt skoleår.
– Med all denne tida er det et enda større paradoks at man ikke har tid til den frie leken. Når de er ti år, har dagens unge gått to år mer på skolen enn elevene før reformen gjorde. Og likevel har vi ikke tid til lek, utdyper Djupedal.
Flesteparten av de ekstra timene har gått til norsk og matematikk, uten at resultatene er blitt noe særlig bedre når elevene går ut av grunnskolen etter ti år. I samme periode er en rekke prøver innført i skolen.
Feil type motstand
Djupedal minner om hva elevene har tapt: ett ekstra år i barnehagen, hvor barna kunne fortsatt å leke, bli trygge og utvikle seg uten å bli målt og rangert. Slik ville de trolig vært bedre rustet til tall- og bokstavtreningen i skolen, tror hun.
«På denne måten kan alle mestre noe før klokka ni.»
— Sandra Lindseth, lærer
Hun mener politikerne nå må tørre å prioritere lek. En måte å gjøre det på er å få leken inn i dokumentet som setter standarden for hva alle timene i skolen skal brukes til: fag- og timefordelingen fra Utdanningsdirektoratet. Der er norsk og matematikk prioritert høyt, mens lek er fraværende.
– Samtidig vet vi at tid ikke er nok. Man må også ha nok pedagoger som kan noe om lek og småtrinn-pedagogikk. Det krever også rom og utstyr. Trange klasserom er dårlig for leken, sier Djupedal.
Nå ser hun små tegn på at flere tar leken tilbake. Hun løfter særlig fram pilotprosjektet ved Nardo skole og tre andre trondheimsskoler. I tillegg har Djupedal hørt fra lærere ved andre skoler, som på eget initiativ samler inn brukte leker og brøyter vei for lek. Andre har overbevist skoleledelsen om å kjøpe leker.
– Et utgangspunkt for ny politikk på småtrinnet er å tenke over hvordan vi skal unngå å påføre de minste elevene nederlag. Mange går igjennom år med nederlag, manglende mestring og feil type motstand som ikke er bra for dem når de skal finne sin plass i livet, sier Djupedal.
Læring i leken
På Nardo samarbeider skolen tett med pedagoger fra barnehagen i nabobygget, for å dempe overgangen når barna starter på skolen. Opplevelsen i garderoben er gjenkjennbar fra barnehagen, med rekker av knagger med bilde og navn, og en voksen som tar dem imot. Lenger inn er det egne arealer som får stå som de er gjennom dagen, med leker som oppfordrer til rollespill og aktivitet. Når det er tid for skoleoppgaver, kan barna rekke opp hånda når de er ferdig, og så får de leke igjen. Erfaringen er at konsentrasjonen varer i 10 til 20 minutter før hjernene trenger et skifte.
– Vi gir aldri ekstraoppgaver, sier lærer Sandra Lindseth, som like fullt tror elevene får med seg like mye kunnskap som om de skulle blitt tvunget til å sitte stille lenger enn konsentrasjonen tillater.
Prosjektkoordinator Vera Setsaas anbefaler andre skoler å snu om på timeplanen til de minste, og sette leken øverst.
– Ja! Elever på første trinn er så unge og har mange år foran seg i skolen. Det er viktig med den grunnmuren, med sosial kompetanse og vennskap. Det er mye som skal læres. Og mye læring skjer underveis i leken, sier Setsaas.
