Fire dager inn i filmbiennalen i Venezia begynner de fleste – meg inkludert – å kjenne på en viss slitasje og en genuin undring: Hvorfor har festivalen blitt et kraftsentrum for skuffende Hollywood-premierer, som vises så tidlig om morgenen at alarmen må stilles inn på 05:30 for å rekke ferja over til Lido? Hvem står bak forringelsen av sanitærforholdene på herretoalettene? Og ikke minst: Hva gikk galt i planleggingen av serveringen på matkioskene, hvor ingenting kan spises?