Jubel fra sandkassa
Regjeringa kutter historisk i prisen på barnehage. – Velferdsstaten på sitt beste, mener velferdsforsker Christian Poppe.

På Ilabekken barnehage er barna allerede i full lek i sandkassa, med bøtte og spade. Andre har satt seg godt til rette for å høre en av de voksne lese høyt fra Fantorangen. Inne er ettåringene opptatt med innkjøring. Mens én gråter over at mamma nettopp har gått, får en annen bursdagskrone på hodet, med et hurra for ett år. Akkurat i dag er det ekstra grunn til å rope «hurra!».
– Dette er veldig bra, sier Monica Torsetnes, enhetsleder i barnehagen.
Hun er begeistret over nyheten som slo ned som en bombe i barnehager landet rundt tirsdag morgen. Regjeringen setter ned maksprisen på barnehage fra 3000 til 2000 kroner i året i de største kommunene. I de 189 mest spredtbygde kommunene halveres den til maks 1500 kroner.
Kutte vil koste 3 milliarder kroner i året, men regjeringen mener de har råd på grunn av inntekter fra grunnrenteskatt på havbruk, også kalt «lakseskatten».
Sparer tusenvis
Det betyr at fra 1. august neste år vil foreldre i spare en tusenlapp i måneden – 18.700 kroner i året om de har to barn. Det tredje barnet har allerede fått søskenmoderasjon og gratis barnehage. For foreldre i distriktskommunene kan innsparingen bli godt over tjue tusen i året.
– Et historisk løft, sier en glad Emil Raaen, ordførerkandidat for Ap i Trondheim, som besøker barnehagen for å slippe nyheten.
Området som sokner til Ilabekken, er sammensatt, og barna kommer fra både villaer og kommunale boliger. Torsetnes tror de tusen kronene i måneden kommer godt med. Med stigende priser og renter kjenner mange barnefamilier på økonomiske bekymringer.
– Det er mange barnefamilier som gir uttrykk for at de har dårlig råd, og noen sliter med å betale regningen, sier hun.
Velferdsforsker jubler
– Dette er velferdsstaten på sin beste. Dette er en virkelig god nyhet for mange, sier Christian Poppe, forsker ved Oslomet.
Han følger den økonomiske utviklingen tett og har de siste årene skrevet flere mye omtalte rapporter om dyrtid og forverring av husholdningenes økonomi. Trenden er at stadig flere sliter, eller havner i en økonomisk utsatt situasjon, hvor det skal lite til før de er i økonomiske problemer. Bare 49 prosent av husholdningene er nå i det som regnes som en trygg økonomisk situasjon.
Poppe mener regjeringens barnehagekutt klarer å kombinere to viktige hensyn.
– Dette er både et generelt tiltak som gjelder alle og det hjelper der det trengs. Slike tiltak er veldig viktig. Det bidrar til å styrke velferdsstatens legitimitet.
– Hvordan hjelper det?
«Det bidrar til å styrke velferdsstatens legitimitet.»
— Christian Poppe, velferdsforsker OsloMet
– Vi vet at barnefamiliene sliter mest. Tusen kroner eller mer i reduserte utgifter månedlig vil absolutt kunne påvirke den økonomiske tryggheten til mange familier, sier Poppe.
Han understreker at det ikke bare er barnefamilier med lav inntekt som sliter. Også familier med vanlige jobber står i fare for å få økonomiske problemer.
– En gruppe vi er bekymret for, er unge boligeiere. De har ofte barn. Med høy gjeldsgrad kan konsekvensen bli stor når renta går opp. Et grep som dette kan hindre mislighold og økonomiske problemer, sier Poppe.
God dag på jobb
På Ilabekken har de jevnlig gjenbruksmarked for barneklær og uteklær, så ingen skal behøve å fryse. Om noen sliter, samler de inn leker og utstyr.
97 prosent av alle barn går i barnehage i Trondheim, men Torsetnes tar gjerne imot flere. Hun tror kuttet i maksprisen kan gjøre at flere får lyst og råd til å få barn tidligere. Og dessuten at kvinner som i dag velger å være hjemme med barna og motta kontantstøtte, i stedet kan ha råd til en barnehageplass og å jobbe.
– Vi vil gjerne at flest mulig av barna skal begynne i barnehage uavhengig av språk eller kultur, fordi vi vet at det er sosialt utjevnende og viktig for å kunne lære seg norsk, sier Torsetnes.
Omgitt av barnerop og lekende unger smiler ordførerkandidat Raaen fra øre til øre. Med fire barn, fordelt på to tvillingpar, har han selv vært storforbruker av barnehage og vet at det kan koste. Som Ap-politiker setter han pris på universelle velferdsordninger som treffer der de skal, hos barnefamiliene.
– Dette betyr mye for meg personlig. Dette er politikk som virker, og som viser at det er et poeng å engasjere seg, fordi det kommer ut i ordninger som virker for folk, sier Raaen.
Frøya-ordfører (H) ikke like blid
– Man tar kapital fra distriktene, flytter det inn til Oslo, og så skal Oslo fordele det som almisser rundt omkring, sier ordfører Kristin Furunes Strømskag (H) i Frøya kommune.
Oppdrettskommunen i Trøndelag er tilsynelatende en av vinnerne i regjeringens nye barnehageløft. Med drøye 5400 innbyggere er Frøya liten nok til å få distriktskutt og får dermed kuttet maksprisen til 1500 kroner. I alt får 27 av Trøndelags 38 kommuner fullt utbytte av kuttet.
Ordføreren er likevel ikke blid. Hun er positiv til at barnefamilier får kuttet utgifter, men kritisk til prisen kommunen betaler. Frøya er hovedkvarter for oppdrettsgiganten Salmar og ledet an i kystopprøret mot lakseskatten.
– Jeg ser de bruker skatt på oppdrett som et argument. Grunnrenteskatten har slått ned som en bombe her og gjør at mange er usikre på framtida si, sier Strømskag.