Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det er en tilsnikelse å gjøre sekulære seremonier til religiøse ritualer.

Skinnhellig

Kvalifiserer ikke: Et ritual må peke ut over seg selv, med premisser om noe guddommelig som grunnlag, skriver Lars Gule. Her fra en humanistisk konfirmasjon i Oslo Rådhus. Foto: Berit Keilen, NTB

Det er mange som oppfatter sekularisering som problematisk og uønsket. Og som gjerne ser at folk flest er opptatt av at det er mer mellom himmel og jord enn det vi vanligvis erfarer. Mange sekulariseringsskeptikere leter derfor etter andre tegn på folks religiøsitet enn i troen på en personlig guddom (eller personlige guddommer). Ritualer blir for dem et tegn på at folk virkelig er opptatt av at det finnes noe mer «bak» tid, rom, erfaring og logikk. Ritualer er jo noe som gjør oss høytidsstemt og binder oss sammen på måter eller gjennom erfaringer vi ikke nødvendigvis forstår. De kan derfor lede oss inn i et møte med «det hellige» eller «mysterium tremendum».