Tidligere direktør for Munchmuseet Stein Olav Henrichsen ga i en kronikk her i avisa tirsdag et godt innblikk i dagens rådende museumsideologi, som han også er en eksponent for selv. Den vektlegger ikke fagkunnskap på samme vis som i tidligere tider. I et oppfølgingsintervju på kultursidene slår Henrichsens fast at «Kunsthistorisk dominans er nok forbi, ja». I stedet er målet at museene skal ha mange ulike kompetanser som arbeider tverrfaglig for å få opp besøkstall både i billettluka og på nett. Henrichsens hovedpoeng er at samtida krever kontinuerlig endring. Han trekker fram den tyske professoren Michael John Gordmans bok «Idea Colliders» som ideal: «Han beskriver noen grunnleggende tendenser i hvordan kulturinstitusjoner (og andre kunnskapsbedrifter) endrer seg. Fra lukket til porøs. Fra innholdsleverandør til kreativ plattform. Fra én ekspertise til interdisiplinær. Fra langsomt til hurtig», skriver Henrichsen.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Det er en tilsnikelse å gjøre sekulære seremonier til religiøse ritualer.
Skinnhellig
I god tro
Det er mange som oppfatter sekularisering som problematisk og uønsket. Og som gjerne ser at folk flest er opptatt av at det er mer mellom himmel og jord enn det vi vanligvis erfarer. Mange sekulariseringsskeptikere leter derfor etter andre tegn på folks religiøsitet enn i troen på en personlig guddom (eller personlige guddommer). Ritualer blir for dem et tegn på at folk virkelig er opptatt av at det finnes noe mer «bak» tid, rom, erfaring og logikk. Ritualer er jo noe som gjør oss høytidsstemt og binder oss sammen på måter eller gjennom erfaringer vi ikke nødvendigvis forstår. De kan derfor lede oss inn i et møte med «det hellige» eller «mysterium tremendum».