Bilder i horisonten

Den nye biografien om Anna-Eva Bergman presenterer et edelt unntaksmenneske – på samme tid offer og heltinne.

Kåre Bulie

KUNSTNERPAR: Anna-Eva Bergman giftet seg med kollegaen Hans Hartung ikke bare én, men to ganger. Den noe eldre tyskeren skal ha minnet henne om skuespilleren Rudolph Valentino. Foto: Aftenposten/NTB

Etter endt lesning av den franske kunsthistorikeren Thomas Schlessers bok om Anna-Eva Bergman (1909–1987) er det nærliggende å oppfatte det faktum at professoren også er direktør for Hartung-Bergman-stiftelsen, som avgjørende. Jeg har nemlig sjelden vært borti en livsskildring som så til de grader tar hovedpersonens parti, og som presenterer vedkommende som så enestående når det gjelder både kunstnerisk begavelse og personlig moral.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Teater

Den nye vinen blomstrer

Med forestillingen «Sorte gutter gråter ikke» forvandles en leilighet på Rodeløkka til et kunstnerisk kraftsentrum av de sjeldne.

Mariken Lauvstad

SNAKKIS: I ei tid hvor institusjonsteatrene strever med billettsalget, er det fascinerende at man antakelig kunne ha solgt billetter til «Sorte gutter gråter ikke» på svartebørs. Foto: Johanne Nyborg

Sorte gutter gråter ikke

Hos Arne, Gøteborggata 27 B, Oslo

Regi: Tani Dibasey

Av og med: Deniz Kaya, Rafid Islam, Mohammed Aden Ali, Taume P. Dery og Tani Dibasey.

Fem unge skuespillere – Deniz Kaya, Rafid Islam, Mohammed Aden Ali, Taume P. Dery og Tani Dibasey – sitter ved et stort spisebord i en romslig dupleks-leilighet på Rodeløkka. Foran seg har de en halvtom pizzaeske, en stor cola og to høye smijernslysestaker. Spilleplassen er markert av et stort persisk teppe, og på gulvet rundt teppet sitter det publikummere. Det er stappfullt, knapt mulig å klemme inn et eneste menneske til.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Film

Å spegla Guds himmel av

Mellom kulturtradisjon og Noregs-reklame.

Guri Kulås

Mennesket blir lite i naturen: Jørgen Mykland (84), regissør Margreth Olins far, på det islagde Oldevatnet i Nordfjord. Foto: Norsk Filmdistribusjon

Fedrelandet

(Noreg, 2023) Regi og manus: Margreth Olin Dokumentar, 1t. 30min., Kino frå 1. september

Når regissøren bak debattfilmar som «Barndom» (2018) og «De andre» (2012) ville gje seg i kast med naturfilm, kunne ein tru det vart ein dokumentar om til dømes dyrevern, som ligg Margreth Olin på hjarta. I staden har ho laga ein teknisk spektakulær landskapsfilm som ei kjærleikserklæring til Oldedalen i Nordfjord, der farsslekta kjem frå.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn