Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Med forestillingen «Sorte gutter gråter ikke» forvandles en leilighet på Rodeløkka til et kunstnerisk kraftsentrum av de sjeldne.

Den nye vinen blomstrer

AnmeldelseTeaterMariken Lauvstad
SNAKKIS: I ei tid hvor institusjonsteatrene strever med billettsalget, er det fascinerende at man antakelig kunne ha solgt billetter til «Sorte gutter gråter ikke» på svartebørs. Foto: Johanne Nyborg

Sorte gutter gråter ikke

Hos Arne, Gøteborggata 27 B, Oslo

Regi: Tani Dibasey

Av og med: Deniz Kaya, Rafid Islam, Mohammed Aden Ali, Taume P. Dery og Tani Dibasey.

Fem unge skuespillere – Deniz Kaya, Rafid Islam, Mohammed Aden Ali, Taume P. Dery og Tani Dibasey – sitter ved et stort spisebord i en romslig dupleks-leilighet på Rodeløkka. Foran seg har de en halvtom pizzaeske, en stor cola og to høye smijernslysestaker. Spilleplassen er markert av et stort persisk teppe, og på gulvet rundt teppet sitter det publikummere. Det er stappfullt, knapt mulig å klemme inn et eneste menneske til.