I går ble fotball-VM for kvinner sparket i gang i Australia og New Zealand. Interessen for kvinnefotball, både folkelig og kommersielt, har aldri vært større. I 2022 var de tre mest besøkte fotballkampene i Europa kvinnekamper. Samtidig henger kvinnene langt etter herrene når det gjelder lønn, treningsforhold og infrastruktur. Ulikhetene kommer særlig til syne i internasjonale mesterskap. Mens mange spillere fra ressurssterke nasjoner som England, Norge og USA kan leve av fotballen, er det ikke uvanlig at man i land hvor utviklingen ikke har kommet like langt, må be sjefen om fri for å delta i et internasjonalt mesterskap. For noen kan VM-drømmen medføre en økonomisk belastning.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Homostedene på nittitallet var en plass å samle kroppene, være trygg.
Stedene jeg tenker på først
Feminist javisst
Året var 1996. Vinduene var tildekket av mørkeblå gardiner i fløyel. Den store ruvende døren i massivt tre. Skiltet i sort metall med navnet Café Remis . Navnet, som for meg ikke sa så mye den gangen, annet at jeg på et eller annet vis visste, jeg hadde lært, uten at jeg husket når og hvordan det skjedde, at det fantes et slikt sted i byen. Et sted for sånne . Jeg hadde gjemt det i minnet, spart på det, helt til det en dag hadde stått en artikkel om Café Remis i avisen. Der stod det hvilken gate det lå i, til og med åpningstidene ble nevnt.