I disse dager skal staten og partene i arbeidslivet forsøke å fullføre pensjonsreformen. De har spart noe av det vanskeligste til slutt: særaldersgrensene.

En del yrker, som politi, forsvar og brannpersonell har særaldersgrenser som gjør at de kan gå av tidligere med pensjon. De har så langt fått videreført ordninger med to tredjedeler av sluttlønn fra de går av med særaldersgrense.

Men hva skal de ha i pensjon når de når 67 år? Det vet ingen.

Inge Øyen har en lang karriere i Forsvaret bak seg. Han har vært ved Skjold, i Telemarksbataljonen, tjenestegjort i Kosovo, i Afghanistan og er nå tillitsvalgt for Befalets Fellesorganisasjon i Heimevernet. Han er 58 år, og har dermed kort tid igjen til han er pålagt å pensjonere seg.

Forsvarsansatte må nemlig fortsatt gå av ved 60 år, i motsetning til andre yrkesgrupper, som nå har lov til å fortsette i jobben.

– Jeg har 20 lønnsslipper igjen til jeg må gå. Det er litt vanskelig å forstå hva jeg sitter igjen med ved 67 år, sier Øyen.

Særlig er han bekymret for de yngre årskullene, de som nå starter karrieren i Forsvaret.

– Til de yngre sier jeg i dag at de må begynne å sette av penger og spare pensjon. De sitter ikke igjen med mye som pensjonist. De yngre arbeidstakerne kan tape ganske mye, sier han.

Komplisert system

Selve problemet med særaldersgrenser i det nye pensjonssystemet er at det på et vis står i motstrid til hele prinsippet i pensjonsreformen. Det er at det skal oppmuntre til at folk står så lenge som mulig i jobb, ved at man får mer pensjon desto lenger man jobber, og lavere om man går av tidlig.

Partene har derfor forsøkt å forhandle om pensjonsordningene til de med særaldersgrenser flere ganger, men forhandlingene har strandet. Nå forsøker de igjen, og har satt seg frist til 1. juli.

Og nå haster det: Det finnes per i dag ingen regler for hva slags pensjon de med særaldersgrenser skal ha når de går over til å bli alderspensjonister, ved 67 år.

For å kompensere for at de ikke kan jobbe like lenge som andre, ligger det til grunn for forhandlingene at de må få et særalderstillegg. De viktigste forhandlingene handler om utforming av tillegget, og ikke minst størrelsen.

Etter det Klassekampen erfarer, er avstanden stor. Så langt har staten ikke villet tilby mer enn cirka halvparten av det fagorganisasjonene mener må til, for å unngå veldig lave pensjonsnivåer.

Utregninger som er gjort som forberedelse til forhandlingene viser at de yngre årskullene kan ende med pensjoner ned mot 50 prosent av tidligere lønn, svært langt unna målet om 66 prosent.

Må ha nok

Lizzie Ruud Thorkildsen er nestleder i YS og representerer dem i forhandlingene som pågår. Hun vil ikke gå i detaljer om hva som skjer i forhandlingene, men slår fast at YS ikke kan akseptere en løsning som vil gjøre særalderspensjonistene til tapere.

«Hadde jeg vært 20 år i dag hadde jeg tenkt meg godt om. Det er synd å si, for Forsvaret er en kjempegod arbeidsplass.»

— Inge Øyen, tillitsvalgt i BFO

– Man skal ikke tape på å stå i en jobb med særaldersgrense. Siden man jobber kortere i år må prosentsatsen være litt høyere for at de skal komme opp på nivå med alle oss andre når man blir 67 år, sier hun.

– I avtalen som ligger til grunn for forhandlingene står det at man skal lage «regler som sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenliknet med dagens regler». Hvordan skal de to målene gå opp?

– Jeg tror ikke det går opp. Og da velger jeg å satse på det som er viktigst, at man ikke skal tape på å stå i en så viktig og krevende stilling, og må gå av før. Det er viktig for samfunnet at man er fit for fight når man er i disse yrkene. Det må penger på bordet.

Belastende

De største yrkesgruppene med særaldersgrenser er sykepleiere, politi og forsvarspersonell, men også mange andre mindre grupper har særaldersgrenser. Felles for yrkene er at de gjerne innebærer stor belastning, fysisk og psykisk, og at de har høye krav til ytelse.

Inge Øyen mener det er rimelig at forsvarspersonell har en tidligere pensjonsalder enn mange andre.

– Vi har såpass stor belastning, det å stå i operativ tjeneste over lang tid tærer på kroppen din, og vi har plikt til å kunne beordres til internasjonal tjeneste, som har krav til fysikk. I den alderen er det mange som er utslitt, det får jeg som tillitsvalgt mange tilbakemeldinger om, sier han.

Han legger til at selv om det er mulig å ta seg andre jobber når man går av, er det ikke slik at 60-åringer er så attraktive på arbeidsmarkedet. Dersom ordningene som nå framforhandles gir pensjonsnivåer ned mot 50 prosent, vil det svekke rekrutteringen til Forsvaret.

– Folk er oppegående. De ser hva de sitter igjen med. Yngre folk ser at kamerater som jobber i privat næringsliv har inntekter som er minst lik det de har, men har full opptjening av pensjon på hele inntekten, det har ikke vi i Forsvaret. Hadde jeg vært 20 år i dag hadde jeg tenkt meg godt om. Det er synd å si, for Forsvaret er en kjempegod arbeidsplass. Min tid har utelukkende vært bra. Men med den nye pensjonsordningen tror jeg det vil straffe seg.