I revidert nasjonalbudsjett ble regjeringen og SV enige om et mål om 8 terawatt-timer kraft fra solceller i 2030. Målet, som innebærer en 30-dobling av kraft fra solceller på 7, år får brei støtte både politisk og fra klimaorganisasjoner.

Men samtidig som organisasjoner som Zero, Solcelleklyngen og Naturvernforbundet heier på rask utbygging av solceller, advarer de mot utbygginger som vil skape konflikt med lokalbefolkning og naturinteresser.

Marerittscenarioet er vindkraft på land, hvor et folkelig opprør mot utbyggere har ført til langvarig stans for nye prosjekter.

En utregning gjort av Klassekampen basert på tall fra kraftselskapet Å Energi viser at regjeringens solcellemål krever betydelig plass.

For å nå målet om 8 TWh må det bygges anslagsvis 60.000 dekar solceller på sju år. Det tilsvarer omtrent 8700 fotballbaner med solkraft.

Lar det seg gjøre uten at det blir bråk?

Protester

– Det vil komme protester. Det vil det alltid være rundt prosjekter som krever areal. Men vi kan klare å få det til uten lammende konflikter som hindrer oss i å nå målet, sier Robert Kippe, leder for myndighetskontakt i Fornybar Norge, arbeidsgiverorganisasjonen til kraftbransjen.

Skal man lykkes, stiller det store krav til alle parter i prosessen, mener Kippe.

– Det er helt avgjørende at NVE, kommunene og utbyggerne selv er verdensmestre i dialog. Innsigelser fra de som blir berørt, må tas på alvor og lyttes til, sier Kippe.

En mulighetsstudie laget av Multiconsult for Solenergiklyngen, som organiserer aktører innen solkraft, mener det er teknisk mulig å bygge ut store mengder solkraft uten å bygge ned natur.

• De anslår at det kan bygges ut kraftproduksjon tilsvarende 66 terawatt-timer årlig på tak og bygningsfasader.
• I tillegg er det et stort potensial på det som kalles «grå areal», områder som allerede er berørt av menneskelig aktivitet. De mener at det er mulig å produsere 133,4 terawatt-timer solkraft på jordbruksareal ute av drift, avsluttede deponier og parkeringsplasser.

Ber om åpent sinn

Til sammen utgjør det tekniske potensialet, uten nye inngrep i natur, 200 terawatt-timer. Med slike tall kan det virke lett å realisere 8 TWh.

Men rapporten ser bare på hva som er mulig å få til, ikke hva som vil lønne seg. For utbyggere som er ute etter fortjeneste, er pengene i store bakkeanlegg. Mindre anlegg på tak kan ha høye investeringskostnader, og det kan gå lang tid før de lønner seg økonomisk.

Kippe mener man ikke må å stenge døra for noen prosjekter.

– Det ideelle er å bygge mest mulig på tak og i konfliktfri grå arealer, men det er ikke realistisk at vi skal lykkes uten å gå inn i noen områder som skaper konflikt, sier Kippe. Han advarer politikerne mot å stenge døra for prosjekter som kan gi grønn energi.

– Det er viktig å ha en åpen holdning. Prosjekter må vurderes etter en grundig konsekvensutredning. Så kan man ta endelig beslutning når alle kortene er på bordet, sier Kippe.

«Det vil ­komme ­protester.»

— Robert Kippe, Fornybar Norge

Har nok plass

Yngvar Søetorp, daglig leder i Norsk Solenergiforening, en ideell medlemsorganisasjon som jobber med å fremme solenergi, mener det er mulig å nå målet uten opprivende konflikter.

– Ja, det er mulig. Så langt har utbyggingen av solceller vært veldig ukontroversielt. Hvis man gjør det på riktig måte, kan vi få det til, sier han.

Søetorp vil ikke avvise store bakkeanlegg, men mener det er avgjørende at anlegg på bakken legges utenfor landbruks, natur og friluftslivsområder. Han mener det ikke er mangel på arealer som er det største hinderet for å nå 8 Twh-målet. Det er likevel flere utfordringer som må løses hvis man skal lykkes, tror han.

Stor jobb

– Vi er veldig fornøyd med målet, men litt usikre på om politikerne vet omfanget av hva de har vedtatt. Det kommer til å måtte utdannes mange fagfolk innen både bygningsfag og teoretiske fag, sier Søetorp. I dag står selskapene som installerer solceller for mesteparten av opplæringen av montørene.

Søetorp er tydelig på at det ikke gir nok fagfolk til å installere solceller i det tempoet regjeringens mål krever. I tillegg til mangel på fagfolk, er han bekymret for at tilgangen på solceller kan bli en flaskehals.

– Det er veldig mange land som har samme typen mål og planlegger store utbygginger. Politikerne må ta grep som sørger for at vi ikke havner bak i køen, sier Søetorp.

Solenergiforeningen er også opptatt av at produksjonen av solcellene er etisk i alle ledd. Enkelte solcelleprodusenter i for eksempel Kina har blitt beskyldt for slavearbeid. Andre steder har det kommet anklager om barnearbeid i gruvedrifta for å hente ut materialene som trengs for å bygge solceller.

– Selv om ting skal gå raskt er det helt avgjørende at vi har standarder som sikrer at produktene er etisk i alle ledd, sier Søetorp.