Jordbrukslandskapet foran øynene mine strekker seg bortover helt til det møter en uovervinnelig begrensning, nemlig det høyreiste Skorvefjellet. Stordriftens begrensning ser jeg på fjellet som. Hit, men ikke lenger kan vi dyrke jorda vår her vi bor mellom bakkar og berg. Bakker og berg som har skapt et folk som overlevde ved å føre drøvtyggere gjennom landskapet, opp og dit graset gror. Et folk som overlevde på flatbrød, potet, mjølk og kjøtt, som nå overlever på kylling og Pepsi Max. Et land som er rikt på rent vann, gode beiter og spredt bosetting, og som kunne tatt i bruk rene og fornybare ressurser, men som knapt har landbruk igjen i hele landet. Kun rester her og der.